Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Raymond Poincaré: Marskalk Foch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Raymond Poincaré.
Marskalk Foch.
av den interallierte militærkommisjon utøvet han en årvaken
og vel underrettet kontroll: han forsømte intet for å holde
de interesserte regjeringer å jour; han lot ikke noget misbruk
passere upåtalt; men aldri var hans uttalelse diktert av im
perialistiske tilbøieligheter, av nag eller hat. Nu da krigen
var slutt, vilde han bare være fredens stridsmann.
En naturlig godhet, en bedårende beskjedenhet, en diskret
tilbakeholdenhet som ofte charmerte dem som omgikkes ham
eller bare kom i berøring med ham. Han hadde en livlig
ånd, og hans uttalelser manglet hverken vidd eller ironi.
Men vil man dømme ham rett, må man ikke tro at han i
disse sine familiære utbrudd la det beste av sig seiv; trenger
man dypere inn i ham, vil man erkjenne at hvor våken en
intelligens han enn hadde, var han fremfor alt en hjertets og
samvittighetens mann. I sitt offentlige som i sitt private liv
hadde han store gleder og store sorger. Han blev aldri be
ruset av gledene, aldri overveldet av sorgene. Han hadde
den styrke at han kunde betrakte sig som liten overfor evig
heten og tilskrive den guddommelige nåde de fortjenesler man
æret ham for.
Foran disse sørgetlor å fortie eller trenge i bakgrunnen
så fremtredende trekk i hans karakter, vilde være en forbin
delse mot sannheten. Vi skylder Foch’s minne, vi skylder
dem som her står i sorg den edle kvinne som var hans
støtte og rådgiverske, hans barn, hans bror, hans venner
vi skylder dem å ikke la nogen linje i hans store skikkelse
bli liggende i skyggen, men vise ham slik han var. Seiv de
som ikke delte hans tro, har alltid, bortsett fra hans vid
underlige militære begavelse, måttet beundre hos ham utfol
delsen av de skjønneste borgerdyder og tilstedeværelsen av de
høieste moralske egenskaper.
Mine herrer, la oss bøie oss for de hellige rester av ham
som ved å tjene Frankrike, tjente menneskeheten, og som vil
leve et uophørlig fornyet liv i efterslektens bevissthet.
229
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
