Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Wyller: Teater i Paris
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
45 - Samtiden. 1930.
Teater i Paris.
fantasi, har han såvidt jeg vet aldri vist. Han har ikke så
lite av Buster Keaton i sin måte å virke på.
Jouvet spiller meget moderne fransk dramatikk, og ute
lukkende komedier det jeg har sett. Han synes ikke å interes
sere sig hverken for de store lidenskaper eller for de manges
lidenskaper. Massevirkningen som dyrkes med sån iver
av moderne iscenesettere bryr han sig vanligvis ingenting
om. Som hans teat er.er også hans kunst vejpusset og intim
Han synes å være den mest artistiske av sine kolleger, i or
dets vanlige betydning også den mest franske forsåvidt som
han virker uten trang hverken til fortidens drømmer om
katedraler og metafysikk, eller til fremtidens vage kimærer.
Jouvet synes å befinne sig vel i sitt miljø og i sin tid. Var
det ikke fordi han spiller forfattere som «boulevardteatrene»
sjelden eller aldri vet om, og forfattere med utvilsomt talent,
kunde en næsten ta hans egen scene for å høre hjemme på
«boulevarden», så lett som alt er på den. Men ikke bare
forfatterne, også Jouvet seiv hindrer en fra å bli lenge stå
ende ved en slik sammenligning. Hans opsetninger og iscene
setninger undgår det opsiktsvekkende og eier ingen uro efter
nytt som den der preger Batys. Men de er langt mere kresne
enn særlig Dullins, alltid meget omhyggelige og de eier innen
for sin begrensning en god og stundom fullkommen smak.
Ifjor vant han en stor fremgang på «Amphitryon 38» av Jean
Giraudoux, og det var helt fortjent, både for stykkets skyld
som sprudler av åndelig eleganse, men også og like meget
for iscenesettelsens skyld, som var fylt av farver.s avstemte
rikdom, av proporsjoners harmoni og av en på samme
tid gedigen og grasiøs charme.
Men just for nogen dager siden viste Jouvet en ny iscene
settelse, og som på sitt vis betegner noget nyit i hans sceniske
liv. Jeg har allerede nevnt førestillingen og teatret: «Donogoo»
av .lules Romains og Théåtre Pigalle. «Donogoo» hører
neppe til Jules Romains’ beste arbeider, skjønt det er byg
get over et innhold han tidligere har vunnet sig frem
gang på. En geograf, le Trouhadec, er kommet i
skade for å beskrive en by, Donogoo, som ikke eksisterer.
Hans livs mål er å velges til medlem av llnstitut de France,
men Donogoo har gitt hans autoritet en slem knekk. La
rn en din, halvt eventyrer, halvt kunstner, påtar sig å blåse
681
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
