Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jacob S. Worm-Muller.
12te februar 1905, «glemt, at der iallfall en gang var noget,
som også her i landet gjaldt mer enn seiv de modigste ord,
og det heter å handle. Det er ikke unionens opløsning som
föreligger. Vi vil ha vår ære og vår rett respektert. Det annet
er en fremtids sak. N u föreligger konsulatsaken.»
Det er dette nu som er aksjonen, det er dette nu som
er samlingens kjerne.
Når en samling skal skje, må opgaven være begrenset
og der må vises resignasjon fra de forskjellige partiers side.
Det som det her kom an på, det var linjevalget. Der forelå
tre linjer. Først Venstres gamle linje, beslutningslinjen, som
hadde ført til nederlaget i 1893 og 1895, den lange lov
linje, den som førte til seiren gjennem tre gangers sanksjons
nektelse, og endelig den korte lovlinje med krise på selve
sanksjonsnektelsen.
Regjeringen var fait i fisk, Stortinget var igjen nasjonens
nødanker. De som bestemte retningen var, bortsett fra
opinionen og krefter utenfor Stortinget, i virkeligheten Stor
tingets Venstre. Det var Castberg og Konow, som den Bde
februar efter hissige debatter i Stortingets Venstreforening drev
igjennem beslutningslinjen, den samme linje som de tok op
i 1902 og 1903, da de støttet til Georg Stangs kanoner og
grensefestninger og Olssøns gjenreisning av forsvaret vilde ta
aksjonen mot Sverige. Helt i overensstemmelse med sig seiv
handlet de, ildsjeler som de var fulgte de sin linje konsekvent
gjennem hele året, gjennem Stortingets Venstreforening, ved
regjeringsdannelsen, gjennem spesialkomiteen, mot Bernadotte
tilbudet, mot vilkårene, mot Karlstad og mot kongedømmet.
De var de drivende, de var de eggende, de var de ildnende.
Men på den annen side, de skremte, ikke bare de svake
sjeler, men de skremte også mange av de sindige den siste
del av året. De var som en mann sa om dem i spesial
komiteen : de var som ville hingster.
Det er ikke alltid den sterkeste eller den korteste linje
som fører til målet. Venstres linje kunde ikke samle. Sporene
fra 1892 skremte Høire.
Det var mange i Venstre av de betydeligste som forstod
64
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
