Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia Kielland.
og rang; det var om ham Fredrik den annen av Prøissen
pleide å si: «Jeg i Europa —og i Asia den uovervinnelige
Herakles, konge av Georgia». Men da den gamle løve, svek
ket av alder og sykdom, så perserne herje sin hovedstad,
trodde han å sikre silt land best ved å søke forsvarsforbund
med Russland, den nye nabo i nord. Og straks han var død
brøt russerne ord og løfte, og gjorde Georgia til vasallstat,
nogen år før Finnland blev det.
Men gjennem alle disse fantastisk stormfulle og blodige
århundrer har Rustavelis dikt levd i det georgiske folks
hjerte, styrket dets mot og holdt selvfølelsen oppe. Mest har
det vel betydd for adelen, den jordeiende overklasse, som
ser sine idealer og livssyn speilet i det; men også de øvrige
klasser har gjemt dets livsvisdom, i form av ordsprog hvis
oprinnelse delvis er glemt. Seiv optatt av krig og bedrift gav
georgierne sine kvinner i opgave å holde kjennskapet til deres
nasjonal-epos i live. For å regnes som gifteferdige målte de
unge kvinner kunne store deler av Rustavelis dikt utenad;
og bruden bragte alltid et eksemplar av det med til sitt nye
hjem. Så har hun vel kunnet forsyne sin mann og sine
sønner med de kraftord de i øieblikket trengte: «En ærefull
død er bedre enn et liv i skam» det er loven og evangeliet
for enhver georgier. «0 konge, hvorfor klage over Gud og
skjebnen? Hvorfor beskylde den altseende for hårdhet, han
som er øm mot alle? Hvordan skulde han kunne gjøre ondt
som seiv har skapt det gode?» Med slike ord har hustruer
og døtre trøstet mennene i deres bitterhet. Men dikteren har
også andre strenger på sin lyre; han kjenner følelsen av livets
tomhet, og enkelte vers bringer tanken hen på nabolandets
store dikter Omar Khayam: «Delte er en verden ingen kan
ha tillit til. Et øieblikk varer livet, ikke lenger enn øielokkets
fall mot kinnet. Hvad søker du her, hvad vil du? Skjebnen
er en bedrager, og slår den dig ikke bi, er ingen lykke å finne,
hverken i denne verden eller den kommende.»
En leser ikke langt i Rustavelis dikt før en skjønner at
det er skrevet av en mann som kjærligheten har huglatt.
Sagnet har sikkert rett i at det var dronning Tamara
seiv dikteren elsket med så brennende en lidenskap; vi sldm
ter tydelig hennes skikkelse under billedet av den unge dron
ning Thinathin. Ellers er det lite vi vet om Shotha Rustaveli
86
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
