Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Plugenia Kielland.
er en fin og skjør ting og allikevel sterk som døden. Ord
finnes ikke som kan skildre den, dens vesen er ugripelig som
guddommen den er rundet av. Verdens vise forstår den ikke,
bare for de utkårede åpenbarer den sig, og dem kaller men
neskene vanvittige, fordi de glemmer alt for dette ene. Kjær
ligheten er en skjebne, en livsopgave, et kall:
Hvad skjebnen sender, søk din lykke i det!
Du bonde, strev! du kriger, sving ditt sverd
Du elsker, elsk din elskov og stå ved den,
om hele verden kaller dig for gal
Og den som har fått kallet, må lyde loven: troskap mot
den ene elskede, full og hel hengivelse i følelsen, ærbødighet,
varsomhet og ridderlig finhet i omsorgen for hennes vel. At
dikteren seiv hører til dem for hvem kjærligheten er blitt
skjebne, er ikke til å ta feil av. For op mellem de fint
slyngede, ømt dvelende, sjeldne og sjelfulle ord hvori den
romantiske elskov besynges, bryter rett som del er en vold
somt tilbaketrengt lidenskap, som en erupsjon av glødende
bergarter midt i en blomsterfylt sommereng: «Øine som blev
blinde ved glansen av din skjønnhet, lenges smertefullt efter
å se dig igjen! Ä mitt hjerte er sykt av elskov; som en
vanvittig styrter jeg omkring i skogene. Hvem vil be for
mig? Det er nok at mitt legeme fortæres av sansenes ild
la henne gi mig et ord til lægedom for min sjel!»
Rustaveli ser en intim sammenheng mellem erotikken
og ordets kunst. Ikke alene er hos den erotisk bevegede alle
evner potensert og i stand til å yde det høieste; men å be
synge den elskedes skjønnhet og godhet er for ham diktnin
gens viktigste opgave. Dog har den også andre mål —i en
rekke av de innledende vers gjør han rede for dikterkallets
og diktekunstens herlighet:
Verset er visdom er et guddomsord
for hver som kjenner at det randt fra Gud.
Det skjenker sundhet til hvert åpent sinn
og lykke til de lykkelige få.
I ett ord røber det hvad tusen andre
forgjeves søkte form og farve for.
Karakterfremstillingen i Rustavelis verk byr på mange
fine og interessante trekk. Særlig har de to venner Tariel
og Avlhandil fått faste individuelle drag og selvstendig hold-
92
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
