Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olav Næs: Om videnskapelig metode. I anledning av dr. Lorentz Eckhoffs bok: Syntetisk metode
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OM VIDENSKAPELIG METODE
I ANLEDNING AV DR. LORENTZ ECKHOFFS BOK: SYNTETISK METODE
Man må ofte beklage at de humane videnskapsmenn
kjenner så lite til matematikk og naturvidenskap, og
den filosofiske overbygning som hører til. For det er nu
engang på disse felter metodene utformes, ideene skapes, vårt
verdensbillede blir til. Slik har det vært fra Newtons og Leib
niz’s dager, og slik er det ennu.
Men med filologenes matematiske og filosofiske uskyld
varer det gjerne en tid før tankene når dem, og ofte er det da
i en forvansket og misforstått skikkelse. Et godt eksempel
gir dr. Eckhoffs bok om den nye litteraturforskning. Med
den uklarhet som hefter ved hans begreper, er denne boken
vel egnet til å gi uriktige forestillinger om metodiske syns
punkter som i sig seiv er berettigede nok.
Disse Eckhoffs begreper er intuisjon, syntese, struktur.
Av disse faller det første bort såsnart det gjelder å beskrive
en videnskapelig metode- En videnskapsmann kan trenge
både intuisjon og fantasi, likegyldig om han er matematiker
eller litteraturforsker. Men disse ord beskriver det som går
for sig i det erkjennende subjekt, sjelelige prosesser som ikke
har objektiv beviskraft. Ordene hører psykologien til, ikke
metodelæren. En metode skal ikke bare føre til et resultat,
den skal også føre til et riktig, det vil si logisk holdbart resultat.
Eckhotf har seiv den smukkeste illustrasjon på intuisjon som
psykologisk akt, der hvor han citerer matematikeren Poincaré.
Men han har latt sig narre av den dobbelte betydning av
ordet erkjennelse, en dobbelthet som svarer til aktiv og passiv
i skolegrammatikken, å erkjenne noget det erkjente.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>