Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Christensen: Paul Valéry
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Paul Valéry.
den tilfeldige uvidenhet som råder med hensyn til litteratur
og kunst, antydet behovet for et annet fremtidens verk, som
skulde behandle selve kunsten å tenke: «L’art de Penser».
Denne bok er heller aldri skrevet til ende, for: «de første
skapere av den formelle logikk strebte muligens mot dette
mål, men de nådde bare å avdekke et vidunderlig verktøi
for analyse og ikke for fund.» (Une Conquéte Méthodique,
p. 63.) Det kunde være interessant å sammenholde, om bare
antydningsvis, disse to passager med en tredje velkjent. I
«Note et Digression» nevner han som en stor opgave for en
dikter å skrive selve bevissthetens drama. Balzac hadde
skrevet den menneskelige komedie: La comédie humaine,
Dante den guddommelige; Divina Commedia. Det næste
måtte være: La Comédie Intellectuelle. Man kan
si at næsten hele Valérys forfatterskap er utkast og bidrag til
disse tre tenkte verker, Mystikkens psykologi, Kunsten å tenke og
Intellektets komedie. De to førstnevnte verker vilde når de
skulde skrives nok få visse likhetspunkter. I mystikkens
psykologi skulde jo undersøkes fremfor alt det tilskudd til
den vanlige tenkning som det mystiske tenkesett synes å
innebære. Man måtte ganske sikkert røre ved begreper som
elskov, kjærlighet, hengivelse, bønn og se hvad der lå
bakenom. Man måtte prøve å bestemme begreper som in
dividuell, rent personlig energi. Med hensyn til tenkningens
kunst: L’art de Penser, så er bare den ene del ferdig, den
rent formelle logikk. Også her, i den næste del, vilde man
få å gjøre med et tilskudd til den vanlige tenkning, til den
almindelige logiske slutning, et slags overmål. Man skulde
undersøke den rent positive ting, hvorledes det er mulig å
gjøre intellektuelle fund, opdagelser i kunst, litteratur, viden
skap. Temmelig sikkert vilde man måtte forske dypere enn
det hittil har vært gjort, f. eks. begrepet «mytisk tenkesett».
En analyse av hvad vi har kalt det «mystiske tenkesett» og
det «mytiske tenkesett» måtte foretas og føres helt til sin
slutt, inntil de to begreper kunde sammenholdes. Kanskje
vilde de falle delvis sammen.
327
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
