Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Christensen: Paul Valéry
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Christensen.
Den der vil frembringe åndelige verdier må, ifølge Valéry,
skape sig en indre bevisst eller übevisst metode. Han må
undgå den moderne form for spesialisering og tvertom stille
sig en rekke opgåver på så vidt forskjellige felter som mulig.
De tankevaner han efterhvert erhverver danner tilsammen
hans personlighet. Fra et bestemt område, en plass, et gate
kryss, er der mange veier eller gater å gå. Og de bør følges
så langt som mulig. Men man må aldri glemme å gå til
bake til utgangspunktet fra tid til annen og foreta utflukter
i en rekke forskjellige retninger. Man må tilbake til sitt
egentlige jeg. Her gjelder intet søvngjengeri: man går med
åpne øine fra holdepunkt til holdepunkt, fra slutning til slut
ning. Så lenge holder man et problem for øie, inntil løs
ningen kommer som det heter «av sig seiv». Og allikevel,
det var fordi man stillet sig flere problemer at løsningen blev
funnet: hvad man fant på den ene vei bidrog til å belyse
eiendommelige företeelser som man iakttok, eller fund som
man gjorde på den annen. Der var en hemmelig sammen
heng tilstede mellem de efterstrebte resultater. De utgjorde
som cirkelen en krummet enhet. Radius må bare stadig for
lenges. Hadde man stillet sig ett problem bare, vilde man
ha stått i fare for å «stirre sig blind» på det, som vårt sprog
bruk riktig sier; man vilde ha lukket sig ute fra en fylde av
muligheter, og selve anspennelsen på ett område vilde ha
ført en inn i en dvaletilstand som ligner søvn, og som man
kan forfalle til når én eller flere sanser sløves eller holder
op å virke. Jeg gjengir så nogenlunde, om enn mangelfullt
og ufullstendig, Valérys tankegang. Holdes etappene i orden,
har man så å si bare å legge to og to sammen på sin vei.
Det er forskning ved analogi. I disse henseender skiller
videnskapsmannen sig ikke fra kunstneren. Deres formål er
delvis de samme: øvelse av evne, erkjennelse, konstruksjon.
Ja, de erkjenner kanskje best ved seiv å bygge eller skape.
Men der er den forskjell mellem dem at den første arbeider
med enkle og klart adskilte ting, den andre med sam
mensatte, flokede ting. Man kommer her til å minnes
det gamle skille som Pascal satte mellem to former for tenk
ning: på den ene side videnskapsmannens «esprit de géome
trie», evne til følgestreng, logisk slutning, på den annen side
kunstnerens «esprit de finesse», den dømmende eller vurde-
328
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
