Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. B. Metta: Fordommene i vesterlandsk historieskrivning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
V. B. Metta.
måte dvele ved de faser i den vesterlandske utvikling som
har skapt verden av idag. Kampen for den personlige frihet
som ennu er Vestens løsen vil bety lite for fremtidens orien
talske historieskriver hvis tenkning har utviklet sig på bak
grunn av en helt annen kultur, hvor den enkeltes jeg går
op i den større sammenheng. Like lite vil han formodentlig
betrakte den industrielle tidsalder med dens forgudelse av
maskinen som et fremskritt. Snarere vil han betrakte den
som et tegn på et nær förestående forfall i Vestens kultur.
Forestillingen om en übrutt utvikling av den vester
landske kultur like fra den klassiske oldtid er i virkeligheten
høist angripelig. Det antikke Grekenlands kunst, litteratur
og sociale institusjoner er helt fremmede ting for det vester
landske miljø av idag. Ti de gamle grekeres karakter har
svært lite til felles med dem som idag regner sig for deres
efterfølgere. Ganske generelt og kategorisk fremsetter man
den påstand at de vesterlandske begreper om sannhet og
ærlighet er mere høitstående enn Østens; samtidig identifiserer
man denne angivelig moralsk høierestående kultur med den
som preget det gamle Grekenland. Overfor den slu athener
har imidlertid seiv deres nærmeste beundrere ikke hatt nogen
overdreven aktelse for hans rettskaffenhet.
Professor Mahaffy, en av de få vesterlandske historikere
som har våget å betrakle grekerne realistisk, peker bl. a. på
den ting at Darius I av Persia betraktet en ordholden greker
som en undtagelse. Er man av den mening at denne Darius’
opfatning av grekerne er riktig, vil det falle vanskelig uten
videre å tro på grekernes beretninger om deres sammenstot
med perserne. Herodot forteller at Darius i den grad var
opsatt på å erobre Grekenland at han til stadighet hadde en
slave ved siden av sig som skulde mane ham til ikke å glemme
Grekenland. I betraktning av at Darius hersket over et rike
som strakte sig fra Middelhavet til det indiske Pandschab,
har en vanskelig for å tro at han tilla erobringen av den
lille og dengang ukjente greske halvø en så stor betydning.
Det hele ser mer ut til å være en optinnelse av en gresk
historiker som har villet heve sitt folks betydning i dets egne
øine. Og denne fortelling er helt kritikkløst tatt inn i lære
bøkene utelukkende fordi man regner grekerne med til de
européiske folk.
468
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
