Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ernst Wolgast: Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den folkerettslige side av Grønlandsspørsmålet.
grunnsetning gjelde at under tvilsomme omstendigheter er
taushet det samme som avkall. Hadde Norge kjent til denne
påstand vilde det formodentlig ha svart at Danmark eventuelt i
1919 bare besad eller utvidet sin suverenitet over Østgrønland
på papiret; den førsle begrunnelse for effektiv suverenitet er
den norske okkupasjon av 10de juli 1931. Dessuten vilde man
kunne slutte at med denne argumentasjon fra dansk side vilde
seiv den norske erklæring ikke kunne ha rettslig betydning;
taushet virker forresten i beste tilfelle som avkall på en rettighet
når den er kvalifisert, og en slik vilde da overbodet ikke
komme på tale.
Dermed har jeg berørt meningen i den norske erklæring
av 22de juli 1919. Dertil skal jeg videre si; Erklæringens
innhold blir primært å bestemme efter den folkerettsregel at
det som er fremkommet må aktes mer enn den individu
elle vilje hos den som avgir erklæringen. Derfor må erklærin
gen tas så meget som mulig «tel quel». For derefter å få greie
på om den betyr anerkjennelse av dansk suverenitet over
hele Grønland, bør man sammenligne den med den itali
enske erklæring. (« —at den kongelige regjering ikke vil ha
nogen vanskeligheter ved å anerkjenne Danmarks overhøihet
over Grønland»). Et annet spørsmål vilde det være om man
av ordlyden kunde utlese at den norske erklæring var en
gjenydelse av den danske anerkjennelse av Norges suverenitet
over Spitsbergen, slik som Danmark hevder. Det vilde her
komme an på om denne påstand kunde bevises. For det
ennu videre spørsmål om Norge eventuelt handlet i strid med
erklæringen hvis det senere gjorde «vanskeligheter», vil det
med hensyn til hin «selvinnlysende» norske betingelse være
av betydning om Norge var i stand til å fatte hele rekke
vidden av en eventuell anerkjennelse av dansk suverenitet
over Grønland. Målestokken måtte her være den at Danmark
vilde utvide sitt avsperringssystem til å gjelde hele Grønland og
om hvorvidt den norske utenriksminister kunde erkjenne denne
hensikt i den danske forespørsel; videre om avsperringssystemet
virkelig oprettholdes av hensyn til eskimoene; endelig det faktum
at der på Østgrønland (bortsett fra Angmagssalik og Scores
bysund) ikke finnes nogen eskimoer og at Norge har relativt
sterke næringsinteresser på Østgrønland. Man måtte også
spørre om Danmark var forpliktet til å gi en fyldestgjørende
541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
