Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ronald Fangen: Aldous Huxley
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aldous Huxlejr.
innfiltrethet, stille, formal død istedenfor livets forvirrende
bevegelser. Det er sammenligningsløst lettere å vite en masse
f. eks. om kunstens historie og ha dype ideer om metafysikk
og sociologi enn å vite personlig og intuitivt en masse om
sine medmennesker og ha tilfredsstillende forhold til sine
venner, sin hustru og sine barn. . . Kommer jeg nogensinne
til å få såpass kraft at jeg kan redde mig seiv ut av disse
intellektualismens indolente vaner og bruke min energi på
den mere alvorlige og vanskelige opgave å leve helt?»
Men han vet at det vilde ikke nytte, han er udyktig til
å leve helt og harmonisk for det krever nettop et midt
punkt, den vilje til samling, den bestemte autoritet som
han ikke har og som han vilde finne det altfor plagsomt
å ha.
Og la oss nu et øieblikk forlate denne store roman og
se på enkelte av Huxleys meninger, direkte uttrykt i «Proper
Studies».
Det er ingen optimistisk bok. Likesom i den store
roman konstaterer Huxley i disse essays tidens mangel på
autoritet. Den gjør sig gjeldende på alle områder. Og en
febrilsk spesialisering forsøker å dekke over den : folk flest
nedpresser alle de egenskaper hos sig som ikke tas i bruk av
arbeide, av deres spesialitet. Man lever ennu i det siste bris
tende lys fra fremskrittsoptimismen; det går ennu såvidt an
å tro på menneskehetens kvalitative fremgang og på civilisa
sjonens lykkeskapende evne, skjønt det snart bare er
rudimenter tilbake av den tro. Og når man ikke har den
tro har man ingen. Den politisk-sociale doktrine om menne
skenes likhet er for Huxley basert på den naiveste overtro,
mangel på evne til erkjennelse. Den siste store autoritet og
ordensskaper i livets og tankens forvirring var religionen,
hvis makt for tiden er mere svekket enn nogensinne, Følgen
var at man forsøkte å skape en mengde substitutter for reli
gionen. Der har man jo først selve religionens moderne
utgave, så å si: den rasjonaliserte religion, nemlig den
liberale teologi. Huxley har ikke stor tillit til den. Han
polemiserer mot den engelske professor Whitehead og sier:
«Den nydelige rasjonelle enkelhet i professor Whiteheads
557
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
