Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Johan Vogt: Den socialøkonomiske videnskaps samfundsmessige stilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Johan Vogt.
lar denne forestillingsverdens kategorier anta en evig, absolutt
karakter. Den moderne socialøkonomiske videnskaps sam
fundsmessige hovedinnhold består i virkeligheten i selve denne
censurs systematisering, i denne censurs optreden som en
tilsynelatende «ren» videnskap.
«Borgerlig» socialøkonomisk videnskap, eller «borgerlig
socialøkonomi» danner den naturlige fellesbetegnelse på den
økonomiske litteratur, som ved [behandlingen av de økono
miske problemer er bundet av forestillingen om de kapital
istiske kategoriers absolutte karakter. Opstillingen av de lover
som hersker innenfor det kapitalistiske samfund, og som er
bestemt av det kapitalistiske byttesamfunds særegne former,
som om det var evige naturlover, danner en naturlig konse
kvens av forestillingen om de kapitalistiske {kategoriers abso
lutte karakter.
Yi skal punkt for punkt se hvorledes denne bundethet
preger hele denne moderne socialøkonomiske videnskaps
problembehandling.
Den klassiske socialøkonomi stod i kamp mot de den
gang bestående samfundsmessige barrierer mot produktiv
kreftenes utfoldelse, og stod i denne kamp også i kampstil
ling mot de feudale grunninntekter. Produktivkreftenes ut
foldelse, hevningen av det tekniske og økonomiske nivå, vilde
samtidig heve arbeidsinntektene og kapitalinntektene. Det
opstilte liberalistiske program var forsåvidt et program for
hevningen av velstanden i sin almindelighet. Der var i denne
periode overbodet ikke reist tvil om den ordinære kapitalis
tiske profitts berettigelse. Den klassiske økonomis behand
ling av profitten er i overensstemmelse dermed en så å si
rent forretningsmessig behandling, en undersøkelse i første
rekke over profittens og kapitalrentens bevegelser.
Det kapitalistiske samfunds utfoldelse i begynnelsen av
det 19de århundre, den skjerpede klasse-differensiering, ar
beiderklassens forarmelsesprosess under den store industrielle
revolusjon, stillet problemet om den kapitalistiske profitt og
om det kapitalistiske samfundssystem i en ny form.
Den nyskapte klasse, det industrielle proletariat, reiser
sig i denne periode til kamp for bedring av sine livsvilkår.
576
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
