Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materie og elektrisitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nogen utsnitt av atomlæren.
Vi kommer nu til en annen side ved materien som har
den største betydning, når det gjelder å forstå atomenes indre
bygning, nemlig dens elektriske egenskaper. De begreper vi
her får å operere med, elektrisitetsmengde, strømstyrke, spen
ning o. s. v. er velkjente for alle, og jeg skal derfor bare
nevne at alle elektriske målinger prinsipielt beror på Cou
lombs lov om den elektriske frastøtning og tiltrekning,
Biot-Savarfs lov om den elektriske strøms magnetiske
virkninger (opdaget av dansken Ørsted) og Faradays
induksjonslov.
Et av de viktigste fenomener som viser sammenhengen
mellem materie og elektrisitet har vi i elektrolysen. Lovene
for denne er angitt av englenderen Faraday, en av alle tiders
største eksperimentalfysikere. Disse viser at der til en be
stemt stoffmengde, som utskilles i en elektrolyt, alltid er
knyttet en bestemt elektrisitetsmengde. For å holde oss til
atomforestillingene, så utskiller et enkelt vannstoffatom alltid
samme elektrisitetsmengde, som vi herefter vil kalle den elek
triske elementærladning og som ikke må forveksles
med den ved Coulombs lov definerte enhetsladning.
Det merkelige er nu at man av Farada ys lover kan slutte
sig til at også alle andre atomer ved en elektrolytisk prosess
utskiller nettop en elementærladning eller i enkelte tilfelle
også 2, 3, 4, o. s. v. elementærladninger. Den som først og
klarest har trukket konsekvensen av disse forhold er den
store tyske naturforsker H e 1 m hol z. Han sier i sin Faraday
forelesning i 1881: «Hvis vi antar atomhypotesen for de
kjemiske elementer, så kan vi ikke undgå videre å måtte
slutte at også elektrisiteten, den positive såvel som den ne
gative, er delt i bestemte elementærkvanta som forholder sig
som elektrisitetsatomer.»
En enkelt forklaring på elektrolysen gav Arrheniusi sin
berømte dissosiasjonsteori. Efter denne spaltes molekylene i
en elektrolytisk opløsning i ioner d. v. s. atomer som har
optatt eller avgitt en eller flere elektriske elementærladninger.
Disse ioner føres da med strømmen og utskilles på katoden
eller anoden alt ettersom de er positive eller negative. Vi
innser her også at den atomistiske opfalning av elektrisiteten
Materie og elektrisitet.
597
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
