Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Materie og elektrisitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
gir oss nøklen til förståelse av de mystiske kjemiske valens
krefter. De kjemiske krefter er i sin natur av elektrisk op
rinnelse, en tanke som lenge før var blitt hevdet av den
svenske kjemiker Berzelius.
Et videre avgjørende fremskritt i materieforskningen be
tydde opdagelsen av katodestrålene. Katodestrålene utgår fra
den negative pol, «katoden», i et utladningsrør. De avbøies
på bestemt måte i et elektrisk eller magnetisk felt, og delte
viser at de må bestå av materielle partikler med negativ elek
trisk ladning. Ved hjelp av avbøiningen i elektriske og mag
netiske felter kunde man bestemme såvel hastigheten som
forholdet mellem ladning og masse. 1 Dette forhold er 1800
ganger større enn forholdet mellem vannstoff-ionets ladning og
masse i en elektrolyt. Hvis nu katodestrålepartiklene var
almindelige atomer, f, eks. vannstotfatomer, så måtte de føre
med sig 1800 elementærladninger, hvilket høres lite rimelig
ut. For man skulde jo da vente at forholdet mellem lad
ning og masse skulde kunne være helt vilkårlig. Antar vi
derimot at ladningen er netlop en elementærladning, så blir
det konstante forhold helt forståelig. Men da blir vi også
nødt til å tillegge disse partikler en masse sorn er 1800 ganger
mindre enn vannstoffatomet. Vi står her overfor en ny sort
partikler, elektronene, som representerer den rendyrkede ne
gative elektrisitet. Man har også fremstillet positive stråler,
de såkalte kanalstråler, men disse viser sig alltid å bestå av
atomer eller rettere ioner. Den positive elektrisitet er altså
intimt knyttet til selve atomene, og det som skjer ved ionisa
sjon er følgelig at atomene avgir eller optar elektronene.
Atomene inneholder altså seiv det antall elektroner som tren
ges for å nøitralisere den positive elektrisitet, og elektronet
er derfor en universell byggesten i all materie.
Hvis vi kunde bestemme den elektriske elementærlad
ning, så vilde vi også kjenne elektronets masse, da forholdet
mellem ladning og masse er bestemt nøiaktig ved avbøinings
forsøk. Elektronets tadning er bestemt på tlere måter, nøi-
1 Masse = kraft: akselerasjon er en uforanderlig egenskap hos et legeme,
mens vekten som bekjent er høist forskjellig om vi tenker oss legemet anbragt
på månen, solen eller en av planetene. Vekten avbenger med andre ord av
tyngdekraftfeltet. I jordens tyngdefelt faller vektangivelsene sammen med
masseangivelsene.
598
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
