Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Egil A. Hylleraas: Nogen utsnitt av atomlæren, fra Demokrit til Bohr og De Broglie - Lyslære og bølgebevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil A. Hylleraas.
Striden om lysets natur er gammel. De to samtidige
store forskere Newton og Huygens hadde hver sin opfat
ning. Newton mente at lyset består av små partikler som
slynges ut med stor hastighet fra lyskilden. De forskjel
lige farver skyldles forskjellige partikler. Huygens derimot
hevdet at lyset var en bølgebevegelse og at de forskjellige
farver svarte til forskjellige bølgelengder. Begge teorier for
klarte like godt lysets rettlinjede gang, refleksjon og brytning.
En avgjørelse av delte spørsmål, og som det syntes, en for
alle tider gyldig avgjørelse, fikk man ved Fresnels berømte
speilforsøk. Gjennem den ved disse forsøk påviste interferens
vant bølgeteorien en avgjort seier.
Imidlertid var ikke alle gåter løst hermed. Newtons
teori lot med glede verdensrummet være tomt, bølgeteorien
trengte et medium «å gjøre bølger i». Dette medium kalte
man eteren, lyseteren. Ved å slå ihjel Newtons teori hadde
man skapt sig en ny vanskelighet, en vanskelighet som aldri
er blitt helt tilfredsstillende övervunnet. Således måtte de
mekaniske eterteorier tillegge lyseteren lignende egenskaper
som et fast legeme for å forklare lysets polarisasjon. Denne
viser nemlig at lysbølgene er transverselle, i motsetning til
f. eks. lydbølgene som er longitudinelle, og transverselle bøl
ger er kun mulige i et formfast medium.
Et avgjørende fremskritt på dette punkt kom først med
englenderen Maxwell, som ved rent matematiske betrakt
ninger ut fra de lover som förbinder de elektriske og magne
tiske fenomener fordret eksistensen av en egen sort elektro
magnetiske bølger, som måtte forplante sig med en hastighet
300000 kilometer i sekundet, altså med nettop samme hastig
het som lyset. Den tanke at lyset skulde bestå av slike elektro
magnetiske bølger, synes nu for oss ganske enkel. For
Maxwell s samtidige var det derimot ikke så lett å innstille
sig på denne opfatning. Det er derfor et av de skjønneste
eksempler på den teoretiske og eksperimentelle videnskaps
fruktbringende vekselvirkning at det straks efter lyktes tyske
ren Hertz på kunstig vis, ved elektriske utladninger, å frem
bringe og studere slike elektromagnetiske bølger i laboratoriet,
bølger som viste nettop de av Maxwell forutsagte egen
skaper.
Overfor disse kjensgjerninger kunde læren om lysets
652
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
