- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
86

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

86 Det gamle skilderi

Ja, jeg maatte gripe fat i Ferrand, sa madame, men han skalv ogsaa.

Ven og Kolega! — Aa du prater, sa han, tror du jeg, jeg! er rædd
lik? Pøh!

Vi saa paa støvlerne at det maatte være en fin herre og ingen
lazaron. Men hvordan i Guds navn kunde han komme ind her? Ja, det blir
en gaade. Inspektøren tror han kom ind igaar og skjulte sig i de mange
mørke kroker bak Mausoleerne og avventet lukningstiden ved femtiden.

Vi rørte ikke ved den døde, men gik ut og traf politiet, som fandt
gode papirer hos ham. Vi to sa med en gang: Jesus Maria! det er jo
monsier Holmen!

Aa, han fik en fyrstelig begravelse! Kranser! Deres minister takket
alle, vi stod litt bortenfor og hørte paa, men plussli kom han og tok
os i haanden.

Men kjære Ferrand men du glemmer da, husker du da ikke den
eneste dame som var med i det store tog? den unge sortklædte og
tæt tilslørte mademoiselle? hun hadde en liten buket av violer som hun
kastet ned i graven?

Jo da, og som gik fort tilbake — og som graat i sit lommetørklæ,
sa Ferrand.

Lægerne sa det var hjertelammelse.

Vi hadde set herren ofte før, sidst, det var i sommer. Han kunde
være før os ved porten om morgenen, naar vi kom for at laase op.
Han smilte da saa blidt til os og ståk os hver et femfrancstykke i
haanden. Og madame og jeg sa saa ofte: at en slik fornem og rik
herre ikke bekoster gitter og støtte, for der stod bare et morskent
trækors som holtes oppe av en stor rosenbusk.

En vakker solskinsmorgen vaaget jeg at tale om dette til ham. Vi
stod da i skyggen under det store træet han var saa gla i.

Plussli gir han mig et tegn og ser op i den mørke grønne tætte
løvkronen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free