Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
MOT NORD
Det ble ellers fortalt om en ånnen ishavs-skipper som for på
den tiden, at han visste å utnytte folkenes arbeids-ledighet på
fornuftig vis. Han hadde bygget eget hus hjemme, og tok med
ombord materiale til alskens snekker-arbeid til huset, dører,
utskjæringer til altaner og annet slikt, og så fikk han mønstret på blant
manskapet så mange snekker-kyndige folk han kunde finne, og
ombord ble det da unner hele ishavs-ferden, når det ikke var fangst,
arbeidet på huset hans hjemme i Sandefjord, som med sine mange
utskjæringer på altanene visst til denne dag bærer synlige spor av
„husfliden" på Ishavet.
Den livligste begivenhet ombord var når mers-seilene skulde
settes. Da der er så stort manskap, har Ishavs-skutene gjerne
enkle, patent-revete mers-seil, som kan settes fra dekket, og som
krever mer kraft enn matros-dyktighet. Merse-fallet strekkes langs
efter dekket, og hele vakten tar tak. Det kan være en tyve mann
på rad som trekker avsted langs tauget til melodi av en eller ånnen
sang. Helst var det:
„Og den som først i dansen gikk
det var nå jomfru Hansen
tra-la-la-la, tra-la-la-la, tra-la-la-la, ohoi."
De tramper lystig og taktfast over det lange dekk, mens
mers-seilene strekkes. Men skal bram-seilene settes, må noen av
matrosene til værs for å kaste loss.
Når det er vakt-skifte, blir det et lurveleven der fremme i
folkelugaren. Fri-vakten blir vekket med noen forferdelige, langstrakte
hyl, så den uvante må tro det er noe skrekkelig som foregår. Så
tørner de sovende ut av køiene og får på sig klærne, og det er en
tummel og et surr av folk om hverandre dernede.
Så blir det skaffet. Kokken har maten ferdig på byssa og den
blir utdelt. Nokk av mat er det, og godt lever de, og med det
makelige livet og den megen mat trutner de gjerne mer og mer til
på slik en tur.
For mig fait ikke tiden lang; der var altid meget å se og lære
i dette nye sjømans-livet. Når så kveilen kom, var det utrolig
koselig å komme fra kullen og mørket deroppe, ned i den lune,
oplyste kahytten hvor en varm kvelsmat ventet. Kapteinen og jeg
hadde da et hyggelig måltid, og med begjærlighet hørte jeg alt han
hadde å fortelle om fangsten og livet der nord, og når styrmennene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
