Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ISBJØRNEN
229
året, ble det bare skutt ti bjørner, mens ti eller femten andre ble
set. Dette kunde vel kanskje for en del skylles at bjørnene, på
grunn av efterstrebelsen er blit skyere og har flyktet fra dette strøket.
Men helst skylles det vel at antallet av de bjørner som hollt til i
dette strøk, virkelig er blit så sterkt forminsket.
Den sikreste måten å jage isbjørn på, er med gode hunner. Når
disse slippes løs på bjørnen, vil den gjerne trekke unna, men er
hunnene hissige og pågående, vil de lett bringe den til å stanse for
å sette sig til motverge. Det beste er når de går på den bakfra og
biter den i bakbenene. Den vil da venne sig runt for å slå efter
dem. Så setter de andre hunner på fra en ånnen kant — den må
runt igjen mot dem — og på den måten vil de kunne holle bjørnen
til jegeren kommer inpå og får skudd.
En vil ofte se, når en bjørn er satt efter av hunnene, at den
går op på høie is-koss for å forsvare sig derfra, eller setter sig med
ryggen mot en is-vegg for å holle hunnene fra sig.
Hunnene tar vær av bjørn på lang avstann, og har en først et
virkelig godt slipp, er den bjørn som regel fortapt som en da
kommer på spor på.
Det er på den vis at Eskimoene jager bjørnen; men da de —
ialfall før i tiden — ikke hadde skytevåben, måtte de stikke den
med spyd eller kaste lansen i den, mens den sloss med hunnene.
En slik jakt med et slipp gode eskimo-hunner på en stor
hann-bjørn er en spennende begivenhet.
Men ellers, når hunnene ikke er løs, synes ikke bjørnen å ha
noe særlig imot dem. Det hente engang på Johansens og min
slede-ferd, at en bjørn kom like op til den ene hunnen vor som sto bunnet
utenfor teltet. Hunnen gjødde, men bjørnen snuste på den og
gjorde ikke tegn til å angripe den, da jeg kom ut og ga bjørnen
en kule.
På den engelske ekspedisjon til Franz Josefs Land hente det at
bjørnen kom tett op til leiren, unnersøkte hestene som sto der, og
de sovende (?) hunnene, men gikk bort igjen uten å gjøre noe galt.
En ånnen gang slo den ihjel en sovende hunn, men gikk fra den
uten å spise den.
Ombord i „Fram" hadde vi en ånnen erfaring. En vinter-natt
kom det en bjørn klyvende ombord op på dekket på „Fram" hvor
det sto bunnet omtrent en tredve hunner. Den tok først en hunn,
slet koblet over, drog avsted på isen med den og spiste den op. Så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
