Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tore kårmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 Tore kårmann
Nei — nu satt han mest 1 gyngestolen nede
1 kårstuen.
Der hadde han det rolig og godt — en trenger
litt ro, når en blir gammel. Litt stusslig iblandt
var det jo, siden Berit, konen hans, døde — — det
var to år nu til mikkelsmess — ja, tiden gikk.
Trivelig var det i kårstuen — solid og pent
hadde han det — så godt som en enslig kunde
ha det: men stort savn efter Berit var det.
Det store slagur var som en kjær, gammel
venn, det tikket så lunt og rolig, og timeslagene
hørte en langt ut på tunet. Hjørneskapet med
de mange utskjæringer var både malt og for-
gylt, og ungene på gården så alltid spent på
skapet til bestefar, det var så meget rart inne
1 det. En liten sølvkopp med brunsukker stod
der, og når bestefar var i godlune, vanket det
alltid traktement.
En hylle med mange bøker hadde han på
veggen. Han var svær til å lese, han bestefar!
Men så hadde han også vært «prestens høire
hånd», ja, det hørte Vesle-Tore at mor hans
hadde sagt her en dag — — og så hadde beste-
far en stor, fin bjerkeseng med kvitt forheng
rundt — — og en langpipe med sølvlokk som
hang på veggen, den brukte han forresten
aldri — nei, han røkte bare snadde, han beste-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
