Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De gamle i plassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De gamle i Plassen) 65
Kanskje hun skulde be presten å skrive til
Amerika, for hverken hun eller Mads var gode
for å skrive — — tenk om de ennu kunde få
høre fra han Jon!
— De to små tvillingene på kirkegården sørget
hun ikke for — som små Guds engler var de —
hjemme 1 Paradishaven, det visste hun.
Og Anne, som var gift inne 1 Oslo — — hun
hadde vel så meget å stri med, kan tenke — —
hun hadde ikke sett hjem på flere år — — aldri
sendte hun dem noget — hverken mat eller
penger — — julebrev pleide de å få — men
det kom først ved nyttårsleite.
Og sist hun var hjemme, hadde hun vært
så fin med fjær 1 hatten og lyse strømper og
allting!
Og nu som de hadde fått vei langs sjøen og
bilen för gjennem dalen, var det vel ingen reise
å snakke om lenger!
Det var kleint gjort av Ånne var det; ikke å
se om gamle mor og far!
Hun hadde det nok fint og gildt med sofa
og lenestoler, hadde hun sagt.
Det var dårlig av Anne å glemme far og mor,
når de var blitt gamle og utslitne!
Hun tenkte støtt på ungene. Hun var ikke
god for annet. — — Snakke med han Mads
5 — Simen postmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>