Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De gamle i plassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66 De gamle i Plassen
om dem, nei — det gjorde hun ikke lenger —
han gikk og tenkte på det samme han og, det
visste Kari så vel — en fikk se å bære med
tålmod de tunge dager — nei, det var ikke kringt
å bli gammel og glemt!
Kari tørket øiet med forklæsnippen.
Hun fikk se til å bære inn ved nu og ikke
gi sig til å spekulere og fundere slik!
Kari hadde da Mads lel!
Nei — at en kan bli så gammel og sløv at
en glemmer å stelle til jul!
Ener kunde hun saktens finne nede ved veien
og strø på gulvet. — Jo — såmen vilde hun pynte
til jul!
Enn om hun tok inn en liten julebusk? Det
var nok av dem utmed stueveggen!
Julebusk hadde de ikke hatt siden ungene
reiste! Lyset i staken fikk hun dele op, og
litt kvit ull hadde hun liggendes i kommode
skuffen.
Da juleklokkene ringte helgen inn, da duftet
det på Plassen både av ener og kaffe, av flesk
og pølser. Det gikk ikke ofte på at de hadde
slik fin «kok-mat», må vite.
Og den fine kaffekoppen med forgylte bok-
staver: «Far sjøl i stua», som hun hadde gitt
ham for over 30 år siden, hadde kommet sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
