Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over Femund og Rørosfjell (1904)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70 Over Femund og Rørosfjell
permisjonstillatelsen fra bispen var kommet —
så det var bare å ruste sig til ferden, håpe på
bedre vær og føre, og at man senere på reisen
vilde få følge med svenske lassekjørere fra de
små byer Idra og Serna; de hadde op til 18
mil å kjøre med sine «huder og skinn» til Røros
— — men de kom så sikkert som markedet
selv, sa folk.
Og presten var jo så sterk og stor og fjell-
vant, så det skulde nok gå! Det var vel dem 1
dalen som syntes at presten ikke burde ta ivei
alene — for fjell og sjø ved vinterstider var ikke
å spøke med.
På nabogården hos Tore Nessa fikk Ola de.
- lånt en illrød karm, som blev satt på sleden —
en almindelig «husk» duget ikke på denne ferd.
Sleden blev fylt med høi og skinnfelder, og Ola
stoppet mange dryge høisekker med for til
«Brona» — — med tungt hjerte gjorde han det —
det blev så ødt 1 stallen, når Brona var borte!
Frua fikk sørge for nisten — smør 1 øsje —
brød og ost — og «kaffelars» ikke å forglemme.
På stabburet hang et frossent okselår, nogen
solide biffskiver vilde nok komme vel med på
ferden!
Til slutt satt vi da op i sleden, klædd i rens-
dyrskinn fra topp til tå — med försekkene til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
