Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Over Femund og Rørosfjell (1904)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Over Femund og Rørosfjell N’
hodeputer og skinnfelder både under og over
oss. — Hunden vår «Marr» vilde også være
med på reisen! Ja, kanskje den var god å ha
med, det var så meget «farende fant» på de
trakter — — og forresten — som «fant» så vi
ut/selv 1 den røde kjøredoningen med all op-
pakningen og den store svarte bikkja!
Ola dreng, Kjersti budeie og Randi innepike
vinket det siste farvel: «Lykksom reis — vel-
kommen att».
— — — Det var nok ltt «sorgsamt» for dem
å se sleden forsvinne nede ved prestegårds-
grinden — — bare de var vel hjemme igjen!
«Lykksom reis», lyder lenge i våre ører — ja,
måtte den bli dykksom». Snart er vår deilige
prestegård bak oss — foran en reise med stra-
batser og eventyr!
Den første dag hadde vi landevei — og så
lenge vi hadde den, var jo alt vel og bra — —
senere blev det sjø og fjell å kjempe med.
Den næste dag luntet Brona ivei på Femund.
Veien var lagt på østsiden like ved bredden,
merket med grankvister stukket i isen, og annen
lyd enn hestebjellen hører en ikke. Har en hørt
en enslig hestebjelle dag efter dag, så hører en
bjellen, når en er vel i hus og hviler og! Og
nogen lassekjører eller annen hesteskyss så vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
