Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 1
Hjem, skole og foreninger
må drive ut femtekolonnen
Einar Gerhardsen, vår levende nasjonalhelgen, står i dag fram
som en mild og tolerant mann. Gjerne litt radikal. Ingen i
DNA-ledelsen i dag har hans evne til å bruke klasseagitasjon i
valgkampen for en borgerlig politikk. Det er slik Gerhardsen vil huskes.
Anti-kommunismen i femtiåra knyttes for alltid til Håkon Lies
navn. Men noen husker ennå Gerhardsens Kråkerøy-tale, der
han gikk til rasende angrep på kommunistene etter den
sosialistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia i 1948. Kommunistiske
veteraner som jeg har snakka med, husker også en annen tale av
Einar Gerhardsen, nemlig på Ris gymnas 8. oktober samme år.
Georg Vaagen sier det slik:
«På Oslos mest utpregete vestkantskole, holdt Gerhardsen en
hysterisk tale der han oppfordret skole, hjem og foreldre og alle
byggende krefter om å ta opp kampen mot kommunistene. Et
fullt lovlig parti, som arbeidet fullt lovlig og legalt ble av landets
statsminister utropt til landets fiende nr. 1 og en femtekolonne.
Gerhardsens desperate tale ble slått voldsomt opp og fikk
forferdelige konsekvenser.»
Hva slags konsekvenser er det den gamle veteranen tenker på,
som får han til å bruke så kraftige ord 35 år etterpå? Jeg trur det
er vanskelig for oss som ikke har opplevd det direkte å sette oss
inn i hvor jævlig det må ha vært. Gerhardsens taler var
klarsignalet til ei omfattende og hensynsløs heksejakt på kommunister
og alle som kunne mistenkes for å være det. Hvis ikke
antikommunistene kunne ramme den enkelte direkte, blei støtet satt
inn mot familien, mot ektefelle og unger. Den beinharde og
langvarige mobbekampanjen som fulgte i kjølvannet av
Gerhardsens tale, førte til mange personlige tragedier, oppløste
familier, svære nerveproblemer, alkoholproblemer og økonomiske
29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
