Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
problemer. En kjent kommunist i Bygningsarbeiderforbundet
fikk følgende ultimatum: Enten melder du deg ut av NKP, eller
du mister ditt faglige tillitsverv, lønna og den leiligheten som
forbundet eier. Mannen var gammel og sjuk, han hadde familie.
Han bukka under for presset. Andre sto imot og måtte betale for
det. Veteranen fra oppofrende og livsfarlig innsats mot tyskerne
under krigen, Bjarne Rolstad, blei sparka rett ut av tillitsvervet
i Treindustriarbeiderforbundet i midten av femtiåra. Men han
var så anerkjent dyktig at forbundsledelsen umiddelbart etterpå
trygla han om å fortsette som kasserer i 6 måneder for å lære opp
sin etterfølger! Rolstad avslo med forakt.
Unger av kommunister blei mobba på skolen. Lojale
Gerhard-sen-disipler viste sitt nasjonale og sosialdemokratiske sinnelag
ved å drive klappjakt på kommunister.
Sjøl om det også kom til håndgripeligheter, var det verste den
psykiske terroren. Den var intens, velorganisert og fullstendig
nådeløs. Mange kommunister som hadde klart seg gjennom
illegalitet, fangeleire og de verste personlige påkjenninger under
nazi-styret, bukka under for den psykiske terroren som fulgte
etter Gerhardsens oppfordring. Det var krigsseilere,
krigsinvalider. Å stå imot den nazistiske fienden hadde gått på et vis, enda
det var hardt, men å møte en sånn hatkampanje i sin egen
organisasjon, i fagbevegelsen, det var mer enn de fleste kunne tåle.
Mange av heltene fra den nasjonale motstandskampen døde
derfor isolerte, forlatte, sjuke og ensomme i etterkrigstidas Norge.
Sosialdemokratene samarbeida også åpent med
overvåkingspolitiet, Det var på den tida da lovende AUFere dro på studietur
til USA og kom tilbake med framskritt i blikket og oppdrag fra
CIA eller tidsstudieskjemaer i kofferten. Gjennom fagforbunda
dreiv de politisk etterretning mot kommunistene. En kommunist
var jo definert som en femtekolonnist, så derfor var alle midler
tillatt. Og femtekolonnister angikk jo også overvåkingspolitiet,
derfor var det den naturligste ting av verden å samarbeide med
SIPO. Og SIPO samarbeida med CIA, som dessuten hadde sine
egne folk i arbeiderbevegelsen.
Alt var mistenkelig. Ei reise til et østeuropeisk land var nok til
å bli satt på svarteliste, suspendert fra tillitsverv eller ekskludert.
Alle som abonnerte på kommunistiske tidsskrifter og aviser, blei
nøye registrert. Kanskje en slektning var kommunist, eller hadde
vært i Øst-Europa: Skyldig til det motsatte er bevist! Alle frimo-
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
