Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
størrelsene. Hvilken form det skulle få, hvilken retning det ville
ta og så videre, kunne ikke ha latt seg beregne. Men at det måtte
komme, bør vi NÅ kunne være enige om. At det dessuten blei
et internasjonalt fenomen, må henge sammen med at de
faktorene jeg har nevnt har vært til stede i større eller mindre grad i
mange land på omtrent samme tid.
En slik bevegelse oppsto. Vi veit ikke tilstrekkelig om hvorfor
den oppsto akkurat da, eller hvorfor det oppsto en
marxist-leninistisk bevegelse samtidig. I prinsippet har det vist seg at for den
saks skyld kan religiøse vekkelser spille rollen som ei
kanalisering av revolusjonær energi, slik som f.eks. den muslimske
bevegelsen i dag, eller til en viss grad den katolske kjerkas rolle i
Polen. Hvorfor blei det annerledes i 60- og 70-åra?
Svært få bevegelser er seg sjø] bevisst hele bredden i sitt eget
grunnlag, og særlig hvis det er en brei bevegelse. Sånn sett kan
Kafka-orda som pryda tittelhodet til SF-studs avis i Oslo, stå som
et uttrykk for det mange følte: «Vekk herfra, det er mitt mål!»
Spørsmålet om hvorhen var knapt nok stilt og langt fra besvart.
I alle sånne situasjoner drives det ei intens jakt på ideologi.
Bevegelsen kan ikke rettferdiggjøre seg sjøl uten et mål som
peker ut over den sjøl. Derfor må den ha en ideologi. Den store
latinamerikanske marxisten Maryategui sier det enda mer
brutalt: «En revolusjonær klasse kan ikke seire uten å ha ei tru.»
Altså. Studentopprøret/ungdomsopprøret trengte en ideologi,
og i denne sammenhengen spilte Kina og særlig
kulturrevolusjonen overmåte stor rolle. En diffus, radikal bevegelse trengte et
nytt Jerusalem, en utopi, drømmen om et annet og bedre
samfunn. Kina leverte denne utopien.
Sosialdemokratiet ga folk steiner for brød. Det var riktignok
en økende velstand, men samtidig var folk avmektige,
umyndig-gjort, redusert fra deltakere til tilskuere, Arbeiderbevegelsens
idealer om kollektiv handling blei til kollektiv passivitet i påvente
av at toppene skulle ordne opp. Ideologisk nød, åndelig
fattigdom var det sosialdemokratiet hadde å by på. Nytenkning blei
sett på som en trussel. Se på sangene i arbeiderbevegelsen. Før
1935 handla de om arbeidsfolk, om felles kamp mot rikfolk, mot
pengemakt og undertrykking. Fra omtrent 1935 skifter sangene
karakter. De handler om jord, stjerner, barn, menn, kvinner,
styrke. Det er noe ubestemmelig hamsunsk over
arbeidersan-gene fra den tida DNA blei det statsbærende partiet. Det var
ikke rom for klassesolidariteten og klassekampen mer.
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
