Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
revolusjonære teorien, kunne mange av oss gå på loft og i
kjellere i bokkassene ti! foreldrene våre og grave fram Marx og
Engels, Lenin og Stalin eller Arbeidernes Leksikon og gamle
arbeiderromaner. Vi bygde faktisk opp et lagsbibliotek i
Bryn-Llellerud SUF på flere hundre bind på denne måten. Vi følte at
vi førte noe videre, som i sangen til Arnljot Eggen:
et rødt flagg har vaiet før i vår grend /
vi fant det på loftet og nå bør det brukes igjen!
Foreldrene våre hadde vært kommunister, sosialister,
fagforeningsfolk i 30-åra. Det var et gammalt rødt østkant-miljø som
gjenopp-sto som en fugl Føniks av McCarthy-tidas aske - gjennom
etterkrigsgenerasjonen. Like viig var dette med krigen. Vi var alle født
etter 1945. Men krigen var likevel nær i vår barndom, like nær som
EF-kampen i begynnelsen av 70-åra er i dag. Derfor vokste vi opp
med historier fra krigen, og lærdommene fra krigen prega oss.
Åssen kunne NKP svikte i 1940? Dette spørsmålet plaga oss, fordi
det plaga foreldrene våre. Det hjelper ikke at dagens NKP-ledere,
som ikke rekker til anklene på NKP av 1940, prøver å
bortforklare det. Jeg har lest NKP-avisa Arbeideren fra aprildagene
1940. Jeg har lest oppfordringene til ro og orden, til samarbeid
med okkupanten, og jeg har lest hvordan NKP-avisa kritikkløst
skreiv av meldingene i det sovjetiske regjeringsorganet lsvestija
om «den vellykte tyske militæroperasjonen mot Norge og
Danmark». Vi visste dette, og likevel var vi kommunister.
Mange av de kommunistene fra forrige generasjon som vi kom
i kontakt med, hadde stått på Furubotns side i 1949. Det var folk
som både hadde røtter i arbeiderbevegelsen og som hadde gjort
en stor innsats i motstandskampen. I 1949 opplevde de at Sovjet
gikk direkte inn i den indre partistriden i NKP. Mange av «våre»
sto på den «gærne» sida den gangen. Dette visste vi. Likevel var
vi kommunister.
For oss handla dette om nasjonal sjølråderett. Lenge før vi blei
kommunister hadde vi ment at det hadde vært riktig med væpna
motstand mot tyskerne under krigen, og vi fortsatte å mene det
etter at vi blei kommunister. Vi klandra NKP for at de ikke
hadde trossa kommunikeene fra Moskva i 1940. Dette handla
også om nasjonal sjølråderett. Ikke la deg lede etter nesa av
noen, ikke en gang av ei stor makt som du regner som
sosialistisk. Dette er noe av forklaringa på AKPs særegne himeavla
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
