Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kommunisme. Sjølsagt har vi mange ganger gjort oss til latter ved
å ape etter hva kineserne gjorde. Men vi har hele tida vært
fordømt norske. (Det er nokså typisk at lederen for AKPs
forsvarspolitiske utvalg er sønn av en veteran fra Kompani Linge.) Vi
fikk vår første konflikt med kinesisk politikk i 1971. Den
kinesiske ambassadøren uttalte seg positivt om norsk medlemskap i
EF. Fra vårt standpunkt var det opplagt at vi måtte kjempe mot
norsk medlemskap i EF. Det var helt i tråd med hele den
tenkemåten vi hadde bygd opp, helt i tråd med de tradisjonene vi
mente at vi representerte. Så vi ba kineserne holde seg til
kinesisk politikk og overlate norsk politikk til folk som hadde greie
på det. Og vi kasta oss ut i EF-kampen med liv og lyst.
Skoleopprør
Det var gymnasiaster og realskoleelever fra Teisen som så tidlig
som i 1963 gjorde det første forsøket på å skape Bryn SUF. Det
var folk som Tron Øgrim, Klaus Hagerup, Harald Are Lund og
Grete Letting, og noen ganske få til. Etter kort tid gikk arbeidet
i stå, men kom i gang igjen våren 1965. Da blei det starta to
SUF-lag for sikkerhets skyld. Bryn og Hellerud, med noen og
tjue medlemmer fra starten. De fungerte aldri som to lag, og blei
ganske raskt slått sammen til ett. med Astor Larsen som
formann. Sjøl var jeg med på alle møtene i 1965, med unntak av
stiftelsen. Riktignok var jeg med som gratispassasjer, medlem
blei jeg ikke før ved årets slutt. {Vi regna oss som veldig
framskredne. Først mye seinere har jeg skjønt at miljøet reelt sett
fungerte jenteundertrykkende. Jentene gjorde nøkkeljobber for
å bygge opp laget, men det var alltid gutta som var mest synlige.)
Drivkrafta i miljøet var ei gruppe rundt Tron Øgrim. Denne
gruppa var ikke pasifistisk, og den sto i stadig mindre grad på SFs
og SUFs program.
Da jeg møtte Tron Øgrim første gang i 1964 hadde han vært
marxist ei stund og begynte å snuse på maoismen. Han var
påvirka av «før-maoistene» i SUF, sånn som Porsgrunnsgjengen
med Harald Berntsen, Jørgen Sandemose og Hans G.O. Tørre.
Men på den tida da Øgrim blei maoist hadde futten allerede
begynt å gå ut av Porsgrunns-maoismen. Øgrim leste Kapitalen
av Marx, han plukka opp den kinesiske polemikken mot russerne
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
