Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 4
Det ble å bevege seg i
kommunistisk retning . . .
1 boka «Arild Åsnes 1970» lar Dag Solstad oss oppleve
forfatteren Arild A. og hans møte med den unge norske m!-bevegelsen.
Til sin store overraskelse deltar forfatteren i Rød Arbeiderfronts
demonstrasjonstog 1. mai. Og om kvelden stiller han, enda mer
overraskende, opp på SUF(m-l)s festmøte.
«Arild Åsnes var på sporet. Han visste det. Sterkest
opplevde han det under talen for dagen som ble holdt av
formannen for SUF(m-l). Denne var en ungdom på omlag tjue
år, men så mye yngre ut. Man kunne gjerne ta ham for å
være 16, han var tynn og spinkel. Dette ga ordene hans en
eiendommelig effekt: Ord som «revolusjon», «et
kommunistisk parti», «det vietnamesiske folks lysende eksempel» o.l.
ble gjenstander som fløy ut av munnen hans, uten egentlig
å ha noe med taleren d bestille. Hans tale var en
oppramsing, den var rensket for personlig særpreg, den var
stadfes-telser, den var ikke hans ord til forsamlingen, men var de
ord som 1. mai-talen 1970 inneholdt. Det var forøvrig heller
ikke noen særlig spennende tale, for å si det slik. Både under
talen og da den var over, ble han møtt med applaus.
Forsamlingen klappet taktfast. Og da klappet formannen i
SUF(m-l) med. Når noen i salen begynte å klappe, stanset
taleren, lot manuskript være manuskript, og klappet for det
han nettopp hadde sagt. Da talen var slutt og salen klappet
begeistret for det han hadde sagt, klappet også formannen i
SUF(m-l) begeistret for det han hadde sagt. På Arild Åsnes
gjorde det et uhyre sterkt inntrykk. For å være helt ærlig:
sjelden hadde noe gjort et så sterkt inntrykk på ham. Han
trodde knapt sine egne øyne: på talerstolen i Universitetets
54
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
