Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
verdighet og autoritet. Men jeg har ikke tall på hvor mange
ganger jeg har vært nødt til å forklare folk utafor bevegelsen at
sentralkomité er det samme som sentralstyre.
Jeg har latt meg fortelle at de nazistiske tyske forhørslederne
hadde studert kommunistisk språkbruk og gjorde nytte av det
under forhør av mistenkte. Når f.eks. ordet «konkret» blei brukt
tilstrekkelig mange ganger av den mistenkte, var det inn til
skjerpa forhør.
Kommunistisk politikk hadde hatt langt større innflytelse hvis
den hadde vært lagt fram på et lettfattelig og greit norsk, med
klare og greie eksempler og minst mulig fremmedord. Fra en slik
tankegang har det vært foreslått at vi skal slutte å snakke om
«proletariatets diktatur», som opplagt er et av de mest
uforståelige begrepene vi har. Jeg tviler på om det begrepet setter i gang
en eneste positiv vibrasjon hos dagens ungdom eller arbeidsløse
eller andre vi søker å nå. På den andre sida har jeg ikke til nå sett
noe vellykka forsøk på å erstatte dette gresk-latinske begrepet
med noe mer forståelig. Det vanligste er å lage konstruksjoner
som utvanner hele det revolusjonære innholdet i begrepet, og det
gjør bare vondt verre.
Jeg trur altså ikke at vi klarer å presentere kommunistisk
politikk med et språk som er kjemisk rensa for fremmedord, men
jeg trur vi må være villige til å slakte et stort antall hellige kyr i
språket vårt for å få folk til å forstå at det vi står for er sunt
folkevett.
Vi snakker for eksempel om «massene» og om «masselinja».
Det høres jo nedlatende, nesten aristokratisk ut. Men på
ml-norsk er dette ord som er fulle av respekt. Massene er de
virkelige heftene. Masselinja betyr blant annet å ta hensyn til folk
flest, respektere dem og erfaringene deres, lære av dem, snakke
deres språk. Skulle vi tatt masselinja fullt ut på alvor, skulle vi
straks slutta å bruke ordet «masselinje» og 3/4 av de andre
mer-keorda våre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
