Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KAPITTEL 5
Myten om 68-generasjonen
Det snakkes om 68-generasjonen. det skrives bøker om
68-generasjonen og folk bekjenner stadig i avisene at de tilhører
68-generasjoncn. De som er unge i 1985. må vel ha den såkalte
68-generasjonen fullstendig i halsen, sjølopptatt som den er, der
den klorer seg ti! karrieren sin. Men det er noe rart med denne
68-generasjonen. Såvidt jeg kan skjønne, er 68-generasjonen
blitt den største etterkrigsgenerasjonen. og den er den eneste
generasjonen som fortsetter å vokse.
En viss brevskoleredaktør Nielsen har begått ei lita bok som
slår fast at 68-ere er folk som ikke spiser seipanetter. Boka er
typisk. Nielsens 68-ere er folk fra embetsmannsfamilier med en
diffus radikal bakgrunn, som klatrer oppover karrierestigen og
stemmer DNA eller SV. På dette grunnlaget kommer han da
også ganske riktig fram til at 68-ere kommer fra
embetsmannsfamilier, at de har en diffus radikal bakgrunn og at de er på vei
opp karrierestigen mens de stemmer DNA eller SV. Av samme
grunn kommer han logisk nok til at ml-ere ikke er 68-ere. Så
langt er alt vel og bra, Nielsens bok er ingen ueffen beskrivelse
av diffuse norske sofaradikalere i 35-45-årsalderen. Men hva
søren har de med året 1968 å gjøre, bortsett fra at de tilfeldigvis
levde den gangen? Vi som var revolusjonære \ 1968, så ikke noe
til disse embetsmannsbarna i demonstrasjonene, hvis vi møtte
dem i det hele tatt, så var det som motstandere.
Det skjedde store ting i 1968. Tet-offensiven i Vietnam,
studentopprøret i Paris og Tyskland, Praha-våren og seinere den
russiske invasjonen i Tsjekkoslovakia, nye kamper i den
kinesiske kulturrevolusjonen. Men ikke noe av dette skjedde i
Norge. I Norge var det ennå få som støtta den vietnamesiske
frigjøringskampen, for ikke å snakke om den kinesiske kulturre-
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
