Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
videre fram til dagsavis eller tilbake til ukeavis. Alt annet enn
videre frammarsj var helt fremmed for oss. Derfor vedtok
sentralkomiteen i AKP sommeren 1976 at vi skulle satse på dagsavis
innen 1. april 1977. Det var et knallsterkt løft av et lite parti. Men
vi mente at vi var i stand til det meste, så da fiksa vi vel dette og.
Vi samla inn et urovekkende antall millioner for å få dette til, og
vi verva abonnenter i stor stil. Og det gikk. Sjøl om pressa brøyt
sammen da det første nummeret skulle trykkes!
I samband med dagsavisa lagde sentralkomiteens arbeidsutvalg
et detaljert redigeringsdirektiv for avisa. Den gangen hadde vi
ideer om ei svært direkte og tett partistyring av avisa. Etter ei tid
viste det seg at dette ikke gikk. Den som tok initiativet til ei
omlegging, var Egil Fossum, da han var redaktør. Fortsatt skulle
det være partiavis, men det måtte bli ei mer profesjonell
journalistisk behandling av sakene. Journalistikk er tross alt et fag som
må mestres. Han klarte etter hvert å overbevise sentralkomiteen
om at han hadde rett, og det gamle redigeringsdirektivet blei
skrinlagt. Etter det har det vært grunnleggende enighet mellom
partiledelsen og ledelsen av Klassekampen om åssen avisa i
hovedsak skal redigeres. Det er derfor ikke sant når det har vært
hevda at partiets ledelse har vært motstandere av å legge strenge
journalistiske krav til grunn for avisas utvikling. Etter at vi la
bort den gamle linja, har vi vært overbevist om at det går an å
lage ei god kommunistisk avis som samtidig er tufta på et
framifrå journalistisk handverk. Dette har da også vært bevist i den
tida som har gått.
Sjølsagt vil det alltid være motsetninger mellom det å lage avis
fra dag til dag og det å drive en partiorganisasjon. Dette vil
sjølsagt føre til gnisninger. Men det har vært forbløffende lite av
det også. Når en driver det daglige partiarbeidet og ønsker å få
det fram i pressa, kan en lett se bort fra at dette også må fungere
journalistisk. På dette punktet har AKPs ledelse hatt mye å lære
av journalistene i Klassekampen. På den andre sida vil
journalister ha mindre forutsetninger for å vite hvordan stemninga er på
arbeidsplassene i øyeblikket, og hva det krever av ei
arbeideravis. Dette er ei objektiv motsetning som en bare er nødt til å
leve med. Det finnes en liknende konflikt mellom «sentrum og
periferi», partifolk i resten av landet synes at avisa ofte kan bli
for Oslo-prega.
Men først og fremst er vi AKPere glade i avisa vår. Vi er stolte
4. pai Steigao 97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
