Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dagen etter mobiliserte AKP{m-l) folk fra universitetet og
skiftarbeidere til solidaritetsvakt mot streikebryteriet. På Blindern
klarte til og med Kjersti Ericsson og Bernt Holtsmark å tvinge
den lokale SV-ledelsen til å delta i aksjonen. AKPere fra ulike
arbeidsplasser, som hadde muligheter til det. deltok også. I alt
deltok nærmere 200 demonstranter. Denne gangen møtte politiet
opp med 100 mann i kampformasjon. Demonstrantene danna
mur foran streikevaktene og tok derfor den første støyten av
politiangrepet. Hårtuster blei rivi av, folk blei tråkka ned. Hester
blei ridd inn i mengden. En ung Linjegods-arbeider blei skadd av
hestespark. Noe liknende hadde norsk fagbevegelse ikke
opplevd i fredstid siden de harde trettiåra.
Sjølsagt blei støttedemonstrasjonen skjelt ut som en aksjon
«av utenforstående». Sjølsagt kom det en ny runde med
studenthets, og jeg har i de seinere åra også hørt radikale folk mene at
støtteaksjonen for Linjegods kanskje var gæem.
Mi vurdering er denne: Ikke på vilkår. Igjen er parallellen med
England så sterk. Var det ikke nettopp slike støtteaksjoner de
engelske kullgruvearbeiderne hadde trengt dersom de skulle hatt
sjanse til å vinne? Og var det ikke akkurat samme formelle
argumentasjon den brunkanta Thatcher-regjeringa brukte for
å sette inn tusenvis av politisoldater mot streikevaktene?
Seinere opplevde trauste DNA-folk som sto streikevakt på
brygga, uten en eneste student til å hjelpe seg, å bli behandla på
akkurat samme måte. Og da Walter Kolstads forbund var ute i
en høyst lovlig streik våren 1982, blei politiet nok en gang satt inn
mot streikevakter som forsøkte å gjøre streika så effektiv som
mulig. Da var det hele Transport som i presse og kringkasting
blei møtt med den argumentasjonen som Kolstad sjøl hadde
brukt i 1976.
Da Jøtul-arbeideme i Oslo var ute i kamp for å redde
arbeidsplassene sine, var Lars Skytøen industriminister. Skytøen blei
spurt i Stortinget om Jøtuls skjebne. Som svar leste han opp
konklusjonene i et brev til industridepartementet fra adm.dir.
Rolf Sjøl på Jøtul. Det var ord for ord Jøtul-ledelsens vurdering
som blei lagt fram i industriministerens svar. Dette syntes Rolf
Sjøl var et så knakende godt svar at han hengte opp
«industriministerens redegjørelse» på oppslagstavla i bedriften med
påskriften: «Bedriften anser at industriminister Lars Skytøens
svar (. . .) er så dekkende at vi gjerne vil at alle skal være inne-
123
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
