Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lige normer for kildekritikk. Det vil nok ikke være helt
smertefritt, for det er ikke få «sannheter» som er godtatt uten videre
gjennom åras løp, uten overdreven tilknytning til virkeligheten.
Det vil også ta tid. Men det er den eneste farbare veien. Det er
den eneste metoden som viser den rette respekten for det
kinesiske folket og deres store revolusjonære erfaringer.
Sannhetsministeriet?
Et lite hus i den tidligere franske konsesjonen i Shanghai. Det
var dette området Malraux skreiv om i «Menneskets lodd». Det
var i denne byen opprørerne blei meia ned i 1927 og fangene kokt
levende i fyrkjelene. Hele den kommunistiske organisasjonen
blei knust. Men 22 år etterpå var kommunistene ved makta i
byen, i spissen for Folkets Frigjøringshær. Det lille huset er godt
bevart, for det var her det kinesiske kommunistpartiet blei stifta.
Partiet som i dag teller over 40 millioner medlemmer, blei stifta
i et lite rom i et beskjedent hus i Shanghai. 13 delegater som
representerte 57 medlemmer fra hele Kina, møttes sommeren
1921 for å stifte partiet.
Jeg har vært i dette rommet fem ganger og hørt på guidens
fortelling om partistiftelsen. Men det merkelige er at på disse fem
gangene har jeg hørt fire versjoner av den samme historia. Ved
besøkene i 1981 og 1984 fikk jeg høre samme historie. Men i
1970, 1977 og 1978 var historiene annerledes.
De første gangene blei ikke navnene på alle de opprinnelige
delegatene oppgitt. Noen av dem hadde seinere blitt overløpere
eller hadde svikta revolusjonen på annen måte. Derfor passa det
seg ikke å nevne dem. Først tredje eller fjerde gang blei det
nevnt at det også hadde vært utsendinger fra den Kommunistiske
Internasjonalen på møtet i 1921.
Ved mitt første besøk hang det bilder av både Mao og partiets
daværende nestformann, Lin Biao, i museet. Guiden trakk
fortellinga si fram til 1928, slik at han også fikk nevnt et par bragder
som Lin gjorde i frigjøringskampen. Du fikk et inntrykk av at om
ikke Lin hadde vært på sjølve kongressen, så var han en meget
betydelig figur i partiet på den tida. Det var han sjølsagt ikke.
Han var ikke engang medlem. Bildet av han i museet var en
bløff, ei manipulering med historia ut fra dagens behov. Derimot
nevnte ikke guiden at Zhen Tu-xiu hadde blitt valgt til partiets
195
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
