Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sannhetsministeriet helt utradert i Kina i dag? Nei. Jeg ser
positive trekk i samband med at kinesisk statistikk begynner å bli
både interessant og truverdig. Jeg ser slike ting som partimuseet
i Shanghai. Men når en kommer inn på kulturrevolusjonen, er
problemet der igjen. Fantes det ikke en gang noe som var positivt
oppe i alt det gærne? Her møter en fort retusjørens teppemønstre
på nytt.
Sosialisme i et tilbakeliggende land?
Den sosialistiske visjonen som Marx hadde, tok utgangspunkt i
den mest avanserte kapitalismen i Europa på hans tid. Han
argumenterte sterkt for at de materielle forutsetningene for
sosialismen måtte modnes før det kunne være mulig for sosialismen å
seire. Med det mente han først og fremst utviklinga av
produk-tivkreftene, av storindustrien, og av den moderne arbeiderklassen.
Uten disse forutsetningene mente Marx at sosialismen ikke kunne
seire. Samtidig mente han at kapitalismen med lovmessig
nødvendighet ville komme til å skape disse vilkåra i land etter land.
En del av de marxistene som kom etter Marx, forvrengte
denne oppfatninga i ei bestemt retning. De mente at dette
betydde at det for eksempel ville være umulig å bygge sosialismen
i et land som Russiand, som var dominert av ei stor, tung og
tilbakeliggende landsbygd. Slik de utla Marx, blei det egentlig et
slags program for at kommunistene skulle overlate initiativet til
borgerskapet og vente til det hadde utvikla en moderne
kapitalisme, før det kunne bli aktuelt å kjempe for sosialismen.
Lenin og bolsjevikene var imot dette. De mente at det var
mulig for kommunistene å ta ledelsen i den demokratiske
revolusjonen mot resten av føydalismen, for så å føre den kampen
over i den sosialistiske revolusjonen. Det samme synet sto Mao
for i Kina.
Balnt bolsjevikene var det derimot stor strid om hvorvidt det
var mulig å bygge sosialismen i et land som Russiand, uten at
revolusjonen også seira i mer avanserte kapitalistiske land.
Trot-sky hevda at dette var umulig. I den situasjonen blei dette ei form
for kapitulasjonslinje. For da var det klart at revolusjonen, i
hvert fali midlertidig, var på retur, eller var blitt slått, i de mer
utvikla landa. For Russland, som hadde satt i gang med å bygge
198
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
