Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det var ikke vanskelig å få ringreven Qi til å se problemet fra vår
synsvinkel. Han kjente arbeidsmåten vår og han visste at vi ikke
lot oss vippe av pinnen av de overflatiske offisielle svara. Og han
kunne mye marxisme, derfor visste han godt hva vi sikta til. Men
hvor representativ er Qi? Er han en nokså isolert person i
partiets utenrikstjeneste som har liten innvirkning på politikken? Vi
hadde noe seinere en diskusjon med en av toppøkonomene i
Beijing, og han var ute av stand til å se at eksemplet
«fiskerlandsbyen» representerte noe problem i det hele tatt. «Men du har jo
ikke vært der sjøl,» repliserte Qi tørt til denne økonomen, «du
burde ta deg en tur dit for å se det med egne øyne.»
«Vi må være dyktige når vi fører klassekamp,» sier Qi på toget.
«Klassekampen foregår overalt, og vi må være smarte. Vi kan
mobilisere massene til kamp mot en kapitalist. Men vi må også
brake andre metoder. Mens dere snakka med sjefen for
SONY-fabrikken, snakka jeg litt med den kinesiske manageren på
bakrommet. Han fortalte at SONY har monopol på et bestemt
produkt, TV-røret trinitron. Hvis vi mobiliserte de 500 arbeiderne
her mot SONY, ville SONY bare stenge portene. De har det
TV-røret vi ønsker å produsere. Hva er 500 arbeidere mot et
multinasjonalt konsern? Her må også den kinesiske staten inn.
På den måten vi gjør det nå, får vi billigere og bedre
TV-appa-rater til befolkninga. Prisen er at en del kinesiske arbeidere blir
utbytta av utenlandsk kapital. Hvis vi ikke går inn på slike
avtaler, vil vi også bli utbytta, nemlig av imperialismen gjennom det
ulike varebyttet. Vi ville fått dyrere og dårligere TV-apparater.
Vi mener at vi har valgt det minste av to onder. Noen ganger må
klassekamp føres med skåltaler i stedet for med streik.»
Samtalen på toget dreier seg om mange emner. Vi diskuterer
spørsmålet om overføring av teknologi fra de nye sonene til
resten av Kina, vi diskuterer spørsmål om ideologi, partiets rolle.
Vi diskuterer rettsvesen og kriminalitet. Det er ikke noe tema
som er tabu. Sjøl de mest provoserende spørsmåla blir diskutert
saklig og seriøst i en avslappa atmosfære. Men når Qi er så klar
over mange av de problemene vi reiser, hvorfor gir da den
kinesiske pressa et inntrykk av at alt egentlig er uproblematisk. Er
ikke Kina fortsatt prega av den gamle harmonimodellen? I
Beijing har vi sett på kunstverkene i «Den evige harmoniens hall»
og beundra gullornamentene i «Den høyeste harmoniens hall».
205
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
