Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
også hende at følsomme spørsmål blei utsatt til det var tid til å
drøfte dem grundig.
Sammensetninga av AKPs ledelse har forandra seg ganske
kraftig gjennom åra. Det er bare jeg som har sitti i samtlige
arbeidsutvalg i ml-bevegelsen fra 1968 til 1984. Nå sitter heller
ikke jeg i den daglige ledelsen. Men likevel kan en snakke om en
kontinuitet og en enhetlig ledelse.
Det er sentralkomiteen som er den øverste ledelsen i AKP.
Den er satt sammen av folk fra hele landet, og folk som velges
dit, er gjennom mange vurderinger før de velges, både i sine egne
lokalavdelinger, distrikter og på sjølve landsmøtet. Den
sentralkomiteen som leder partiet i dag, er ganske stor, og om lag
halvparten av de som sitter der, er nye sentralkomitemedlemmer
fra landsmøtet i 1984. I den andre halvparten finnes det ei solid
gruppe som har vært med i partiets ledelse fra starten.
Halvparten av sentralkomiteen er kvinner, for første gang, og halvparten
er arbeidere. De fleste distriktene i Norge er representert, og det
finnes mange folk med solid fagforeningserfaring og mange
aktivister fra de fleste områdene i den norske klassekampen. Jeg
trur den øverste ledelsen i AKP i dag er den mest representative
og mest allsidige vi har hatt. Den har både kontinuitet og bredde,
både enhet og et meget sterkt mangfold. På midten av 70-tallet
var vi mye mer eksklusive, som vi jo gjeme var på den tida.
Partiets 2. landsmøte i 1976 valgte en altfor snever, for
mannsdominert og for ensidig sammensatt ledelse. Jeg trur noen av
svakhetene i den perioden kan spores tilbake til det. Men
samtidig løste den ledelsen også en del nokså viktige problemer. Den
takla bruddet i den internasjonale ml-bevegelsen og klarte å
gjøre Klassekampen til dagsavis. Den utvikla AKPs politikk for
Norge på flere områder. Den klarte også å unngå at AKP delte
skjebne med mange av de unge ml-partiene på kontinentet som
gikk i oppløsning i denne kritiske perioden. Det er mye godt å
si om den, ikke minst i en periode da det var blitt mote blant
tidligere radikalere å vende ryggen til fortida. Men den var ikke
en type ledelse som kunne ført AKP fram tit å bli det partiet bør
bli, et parti som kan føre an i et bredt folkelig opprør mot
kapitalismen for å skape et nytt sosialistisk Norge. Det er ennå
en god det som må gjøres før partiet når dit, men jeg trur at vi
har tatt noen skritt i riktig retning.
243
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
