Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i en minus på 15,9 %, Bolivia en minus på 11,2 % og Peru en
minus på 13,9 %. (Inter-American Developement Bank).
Næringslivet stopper opp, arbeidsløsheta går opp i skyene sammen
med inflasjonen og levevilkåra biir uhyggelig raskt forverra.
Bolivia har en inflasjon på 2700 %, og Mexico som i 70-åra
kunne feire positiv omtale som et eksempel på kapitalismens
velsignelser, har en arbeidsløshet på 40-50 %. De arbeiderne
som ennå har arbeid, har ei reallønn som ligger nede på
1940-nivå, og enkelte grupper må gå tilbake til tida før revolusjonen
i 1911 for å finne like elendige kår som de har i dag.
Bedre er sjølsagt ikke situasjonen i Afrika. Her hjemme hører
vi mest om at oljelandet Nigeria ikke lenger «vil» kjøpe norsk
tørrfisk. Det kréves av norske myndigheter at de må legge press
på regjeringa i Nigeria for å få den til å oppheve importforbudet
mot tørrfisk. Sannheten er at Nigeria ikke har råd til å kjøpe noe
som helst, ikke engang den tvilsomme tørrfisken av
«Afrika-kvalitet». Fallet i oljeprisene har tvunget Nigeria til å skjære ned
importen til langt under det halve av hva den var i 1981. Afrikas
folkerikeste land er i ei bånnlaus økonomisk krise. Det står
sjølsagt desto verre til med ikke-oljeprodusentene på det afrikanske
kontinentet. Hvor eksplosivt dette er fikk vi bevis for våren 1985
da folket i Sudan reiste seg til opprør mot Nimeiri.
Sudan må bruke mellom 80 og 90 % av eksportinntektene sine
på å betale utenlandsgjeld i åra som kommer. Stilt overfor sånne
vilkår så ikke folket andre muligheter enn å gå til opprør. Men
likevel blei opprøret ikke vidtrekkende nok til å endre på
årsakene til problemene. Sudan er fortsatt en gjeldsslave.
Banksystemet har overlevd
enda en dag (-Economist)
Men liksom gjeldsslavene er knytta til finansfyrstene, er
finans-fyrstene knytta til gjeldsslavene.
Det beløpet som for eksempel den mektige amerikanske
Citybank har lånt ut til Latin-Amerika utgjør 154 % av bankens
egenkapital. De 9 største bankene har lånt ut 340 % av
egenkapitalen sin til landa i den tredje verden. Låna til Brasil og Mexico
aleine ville sluke hele egenkapitalen til disse 9 bankene dersom
de gikk fløyten. Derfor de nervøse rykningene i finanskretser når
270
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
