Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et hendelig uhell. Bhopa! 1984. Det finnes utallige sånne
giftbomber rundt omkring, som myndighetene i de enkelte landa
snaut nok veit om og langt mindre har noen styring med. Seveso
i Nord-Italia var offer for en liknende katastrofe for få år sia,
men er nå nesten glemt. Schwartz Creek, Michigan, USA har
blitt erklært som katastrofeområde på grunn av dioxinutslipp.
Ska! det være mulig å unngå de katastrofene som økologene
skisserer for oss, må hele samfunnsøkonomien legges om fra
markedsøkonomi til planøkonomi. Og ikke en hvilken som helst
planøkonomi. Dette må dreie seg om planøkonomi som på en
helt annen måte enn tidligere setter de langsiktige
samfunnsmessige og økologiske interessene i første rekke.
Den typen sosialistiske land vi har sett til nå, har vært ganske
primitive og uferdige systemer, og de har fortsatt vært prega av
verdiloven. Jeg har diskutert atomkraft i Kina. Der kjenner jeg
folk i statsapparatet som er for og folk som er mot atomkraft.
Motstanderne argumenterte omtrent som meg. Tilhengerne sa:
«Se her i Shanghai. Vi har kullfyrte kraftverk. Det er en stor
trussel mot miljøet. Det er for store avstander til at vi kan bruke
vannkraft. Derfor vil atomkraft være et framskritt for miljøet.
Mindre smog.» «Hvis dere da ikke opplever det som hos dere
kanskje kan kalles ’Amerika-syndromet’,» svarte jeg. (Altså
nedsmelting av kjernen i reaktoren.) Under Det Store Spranget
framover i slutten av 50-åra prioriterte Kina stålproduksjon så
høyt at store deler av skogen blei snauhogd for å skaffe ved til
ovnene. Det var en svær økologisk katastrofe. Derfor er ikke
mitt svar at vi skal overta modeller fra Sovjet i 20-åra eller Kina
i 50-60-åra. Det som trengs er en mye mer avansert form for
planøkonomi, som nyttiggjør seg det vi i dag veit om samspillet
mellom mennesket og naturen.
Og en slik avansert planøkonomi kan minst av alt kapitalismen
gi oss. Vi bør innse før det er for seint at 50 år til med kapitalisme
er en økologisk katastrofe og hundre år til en økologisk
umulighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
