Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sikre oss et anstendig liv, vil vi i stedet bruke tida til en desperat
kamp for føda, for å holde oss på plass i ei stadig trangere og
stadig mer konkurranseprega nisje av yrkesaktive.
Det moderne samfunnet har ført med seg lange arbeidsreiser
og svære transportutgifter for å flytte arbeidskrafta dit kapitalen
vil ha den. Vi har fått et mye mer totalt skille mellom bosted og
produksjon. I norske byer lever ungene opp i en barne- og
kvin-neghetto, uten kontakt med produksjon og samfunnsliv for øvrig.
Vi har til dels fått daghjem til ungene og sjukehjem til de eldre.
Men samtidig har vi fått oppbevaringsplasser for to «unyttige»
generasjoner. Materielt er det et framskritt fra det gamle
bondesamfunnet med gamlinga på kårhuset og ungene i arbeid fra
femårsalderen. Men menneskelig sett har vi også tapt noe. Vi har
i stadig større grad blitt frittsvevende atomer uten sosialt
nettverk.
Jeg tar ikke til orde for noen bonderomantikk. Den gamle
patriarkalske storfamilien er en museumsgjenstand og bør forbli
det. Men med sammenbruddet for vår type industrialisme
undergraves også byenes maktmonopol. Muligheten for en
desentrali-seringsrevolusjon er til stede. En ny type lokalsamfunn som
binder sammen produksjon, kommunikasjon og medmenneskelig
omsorg. Hvorfor pendle til jobben når de fleste jobbene kan
gjøres lokalt ved hjelp av ny teknologi? Samfunnet sparer energi
og en god del av transportutgiftene, vi sparer tid og stress.
Inn i hjemmet til «den elektroniske kjernefamilien»? Nei,
hvorfor det? Hvorfor ikke en ny type lokale kollektiver, bo- og
produksjonskollektiver, med plass for barn og gamle, enslige og
samboende, heterofile og homofile? Den mannsdominerte
familien vi har i dag står for fall. Så lenge samfunnet er basert på den
familien som grunnleggende økonomisk enhet, vil
kvinneunder-trykkinga fortsette. Kvinnene gjør opprør mot å bli undertrykt.
De vil tvinge fram andre måter å organisere samfunnet på. Det
er mulig i framtida å organisere lokalsamfunn som både blir
produksjonsenheter og politiske enheter. Altså en helt annen type
demokrati enn det vi kjenner til i dag, og en annen type
demokrati enn de sosialistiske landa noen gang var i stand til å skape.
En gjenoppliving av de «kommunistiske palassene» til de
utopiske sosialistene? Ja og nei. De «kommunistiske palassene»
inneholdt mange spennende ideer om fellesskap og samvirke
mellom generasjonene, om kombinasjon av teoretisk og praktisk
kunnskap og læring. Men de var også virkelig utopiske, fordi de
289
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
