Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
år gammelt. Under sånne forhold er det vanskelig å
se på seg sjøl som verdens navle. Når det gjelder
kunnskaper, så har jeg lest et sted at hvis vi regner fra
de tidligste tider og framover, så blei
menneskehetens kunnskaper fordobla i perioden fra 1970 til 1975
i forhold til hele perioden før 1970. Under sånne
forhold er det umulig å forestille seg samfunnet som
uforanderlig. Det er umulig å tenke seg at
kapitalismen er endestasjonen for all historie.
Dette var for meg terskelen til den historiske
materialismen. I «Det Kommunistiske Partis Manifest» ga
Marx og Engels et glitrende konsentrat av den
historiske utviklinga av kapitalismen. De viste at
kapitalismen oppsto fordi føydalismen blei ei hindring for
utviklinga av produktivkreftene. Den industrielle
revolusjonen sprengte det stillestående føydale
samfunnet i stumper og stykker. På den måten var
kapitalismen revolusjonær. Men kapitalismen inneholder
egne motsigelser (husk gamle Heraklit!), og når
kapitalismen er utvikla langt nok vil disse motsigelsene
sprenge kapitalismen på samme måte.
Kapitalismen, som bygger på privat eiendom,
skaper så store samfunnsmessige produktivkrefter at de
kommer i en stadig større konflikt med den private
eiendommen. Gruvedrift, avfallsutslipp, industri,
fiske, oljeutvinning osv. all produksjon får i stadig
større grad globale konsekvenser. Derfor blir det en
stadig større hindring for menneskehetens utvikling
at disse ressursene eies privat. Denne motsigelsen
skaper økonomiske, økologiske og andre kriser, og
den kan ikke løses før også eiendommen blir
samfunnsmessig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
