Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
heten utelukkende kommer fra massene. Det er ikke
marxisme heller. I siste instans er dette ikke bare en
umarxistisk filosofi, men en reaksjonær filosofi.
Marx’ Kapitalen er ikke en sammenfatning av
massenes meninger. Tvert om. Han bruker borgerlig
vitenskap til å vise at rådende fordommer blant
massene (maskinstorming og falske ideer om varens
karakter) nettopp er falske. Marx studerte ikke bare
massenes erfaringer. Vel så viktig var det at han studerte
vitenskapens resultater og kampen for
produksjonen.
Eller Kepler, Kopernikus og Galilei. Deres
resultater sto i trassig opposisjon til massenes mening. Det
kopernikanske system hadde ingen massestøtte, det
var det kjerka som hadde. Likefullt var det
kopernikanske systemet korrekt. Læren om den runde jorda
sto også i motstrid til enhver «common sense» (vi
ville jo ramle ned, for ikke å snakke om dem som
gikk med hodet ned på den andre sida).
Vitenskapens historie viser at ethvert
gjennombrudd i vitenskapen har skjedd på tross av og ikke i
samsvar med den rådende fordom. En filosofi som
gjør massenes meninger til sin eneste trosartikkel,
må derfor bli reaksjonær, i betydning at den vil
forsvare den rådende fordom mot framskrittet.
I Norge må en slik filosofi nødvendigvis føre til
sosialdemokrati.
Masselinja er et marxistisk prinsipp. Men den kan
ikke erstatte andre prinsipper. Maos masselinje er
heller ikke et enveis foretak. Han går inn for at vi
skal sammenfatte de spredte og ofte motstridende
meningene ute blant massene, så skal vi oppsummere
dem, generalisere dem, skille ut det som er feilaktig
(på grunnlag av en teori, sjølsagt) og holde fast ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
