Note: This work was first published in 1982, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kriteriet på sannhet
Et av filosofiens nøkkelspørsmål er kriteriet på
sannhet. Marxismen har gitt svar på dette. Mao sier at de
riktige tankene kommer fra sosial praksis, og fra tre
former for sosial praksis, nemlig vitenskapelige
eksperimenter, produksjonen og klassekampen. Dette
er i samsvar med den dialektiske materialismen, som
sier at praksis er kriteriet på sannhet.
Om forholdet mellom absolutt og relativ sannhet
sier Mao i «Om praksis»; «Marxistene innser at
utviklinga av alle særegne prosesser er relativ innafor
den absolutte og allmenne utviklingsprosessen til
universet. Derfor er sannheten i menneskenes kunnskap
om en bestemt prosess på et hvilket som helst
utviklingstrinn bare relativ innafor den endeløse
strømmen av absolutt sannhet. Summen av utallige relative
sannheter er absolutt sannhet.» (Verker i utvalg,
bind 1, s. 300.)
Maos masselinje er blitt vulgarisert dithen at den
blir framstilt sånn: de riktige tankene kommer fra
massene. Dette er en forvrenging av Maos
masselinje, og den har ingenting med marxismens filosofi å
gjøre. Dersom dette var det eneste som er å si om
kriteriet på sannhet, så er det logisk å si at partiet
ikke skal lede, men bare skal koordinere bevegelsen
blant massene. Dersom dette er riktig er det logisk å
gå mot sentralisme. Dersom dette er riktig, ville
partiet sjølsagt ikke ha noen rolle i å føre den
revolusjonære ideologien inn i massebevegelsen. Den ville jo
være der fra før i massene.
Her finner vi altså i rein form den filosofiske
rettferdiggjøringa av økonomismen.
Men som sagt. Det er ikke riktig å hevde at sann-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
