Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gamle venner av Albania fra 70-tallet ser beskjemmet ned,
skraper med føttene og mumler ett eller annet, mens de
håper at samtalen snart kan ta en annen vending.
Det behøver de ikke. Albania under Hoxha var nok et
diktatur, men det oppnådde en betydelig forbedring av
vanlige folks levevilkår fra 1945 til midt på syttitallet. I et
land der kansk|e 80 prosent av befolkninga var analfabeter
før 2. verdenskrig, var universitets- og høyskoleutdanning
blitt svært vanlig bare en generasjon seinere. Grunnleggende
helsevesen og god spedbarnomsorg førte i løpet av samme
periode til en økning av gjennomsnittlig levealder fra under
50 år til 68 år. Arbeiderne var tidligere rettsløse. Deres
etterfølgere på seksti- og syttitallet hadde ordnet arbeidstid og
fjorten dagers ferie. For oss kan dette virke som selvsagte
goder, men et blikk på FNs statistikker forteller at for
flertallet av verdens folk er det slett ikke slik.
Før frigjøringa var mesteparten av jorda i Albania eid av
en liten godseierklasse og av klostrene og kirken.
Kollektivbruk og statsbruk har omdannet denne private
eiendommen eiet av noen få til kollektiv eiendom og høynet
produktiviteten på landsbygda voldsomt.
Kan dette bildet i det hele tatt forenes med den miseren
vi ser i dag? Ja. Albania ca. 1975 var høydepunktet på ei
utvikling som alt den gangen inneholdt store innebygde
problemer og som myndighetene verken kunne eller ville
erkjenne. I stedet for å ta disse problemene alvorlig valgte de
å satse på at fortidas metoder skulle løse framtidas
problemer. De valgte å stramme tøylene og late som ingenting.
Det gikk helt galt.
Først og fremst skulle et bitte lite land praktisere
sjølberging og planøkonomi i et hav av kapitalisme. Dette er en
nærmest umulig oppgave, i vårt land, som jo er uendelig
mye rikere, sier myndighetene at vi ikke kan praktisere
nasjonal styring verken av industri, bank eller jordbruk.
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
