Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvordan kan da de samme folkene hovere over at det fattige
Albania fikk problemer med verdensmarkedet?
For det andre hadde Albania hele tida bygd på gratis
kapitaltilførsel fra utlandet, først fra Jugoslavia, så fra
Sovjetunionen og til slutt fra Kina. Albania behøvde ikke å sette av
fonds som var store nok til nødvendige
grunnlagsivesterin-ger. De fikk hele fabrikker og anlegg gratis -
pappa-betaler-prinsippet overført til nasjonaløkonomien. Fabrikkene fikk
etterhvert preg av dette. Maskinene var kinesiske
sekstitalls-kopier av russiske femtitallskopier av amerikanske
førtitalls-originaler. Den tekniske innovasjonen var stanset opp fordi
vitenskapsfolk og teknikere var tvunget til isolasjon. Dette
var en tidsinnstilt bombe.
For det tredje var innenrikspolitikken belemret med den
stalinske planmodellen. Vilkårlige priser i den interne
samhandelen mellom bedriftene, ensidig vekt på tungindustrien
og rovdrift på naturressursene hørte med i dette bildet.
Mangelen pa innovasjon og utilstrekkelig fornying av
produksjonsutstyret kunne kompenseres for ei tid med hard
utnytting av olje- og kromreservene. Myndighetene hadde
også lagt til rette for ei rask befolkningsøkning. Jo flere
albanere jo bedre. Folketallet økte dermed fra godt under 2
millioner til ve! 3,3 på 40 år og det har lagt et ekstra press på
ressursene. Ved bruddet med Kina i 1977 valgte Albania å
skjerpe isolasjonen, blant annet ved å vedta et
grunnlovsfor-bud mot utenlandskreditter. Ethvert forsøk på å stille
landets reelle problemer på dagsordenen ble oppfattet som
landsforræderi og behandlet deretter. Det politiske
diktaturet og ensrettinga har dermed i høyeste grad noe med den
nåværende akutte krisa å gjøre, og hadde ikke Albania fått
betydelig støtte fra utlandet, ville krisa sikkert ha slått ut
tidligere. Men det er typisk for alle land som har brukt den
stalinske planmodellen at krisa inntrer når perioden med
ekstensiv vekst er utnytta til fulle, når produksjonen i
23
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
