Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
avgudsdyrkere.» Byron, som i grekernes irihetskamp så en
parallell til skottenes egen kamp for uavhengighet, slo fast
at kampen for Hellas var å sammenlikne med kampen mot
Genghis Khan. På samme tid gjorde man på nytt opp status
over maurernes 800 år med blomstrende kultur i Spania,
og mens man tidligere hadde sett med en viss sympati på
denne tida, kom man nå til at det også var et ondskapens
imperium.
Attenhundretallet omdefinerte oldtidas historie etter det
nordeuropeiske borgerskapets behov, ikke på grunnlag av
vitenskapelige analyser, av språkhistoriske studier eller
arkeologiske funn, men utfra reint ideologiske og politiske
holdninger. På samme maten har man i lange tider fornektet
arabernes store innflytelse på europeisk kultur, filosofi og
vitenskap. Helt fram til vår tid faller det mange europeere
tungt å innse at det arabiske Al-Andalus i Spania var en
høy-kultur med langt framskreden vitenskap og sivilisasjon alt
på 8-900-tallet, en kultur som langt overgikk de kristne
statene lenger nord.
Nå planlegges det å skape et «Festung Europa« som skal
sikre privilegiene til noen av klodens rikeste nasjoner og
forhindre at jordas fordømte skal få noe annet enn de smulene
som de rike måtte la falle ned fra sitt bord, forutsatt at de
fattige viser tilstrekkelig takknemlighet for disse smulene.
For å rettferdiggjøre et slikt prosjekt trengs det en
oppgradering av det gamle, hvite Europa-begrepet, en versjon 5.2 så
og si, som kan ta med de nye statene som vi ønsker å ha med
og holde ute dem vi ikke ønsker. Slovenia og Kroatia hører
med til Europa, så klart, siden de skal innlemmes i det felles
stortyske rom. Det er mer tvilsomt med serberne, for ikke
å snakke om hvor ubehagelig det ville bli om Kazakhstan
og liknende skulle kreve å bh innlemmet i Europa. (Og det
til tross for at den gamle skoledefinisjonen av Europa som
kontinentet fram til Ural, faktisk inkluderer en snipp av
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
