Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
havsområdet under så mange navn, som Isis i Egypt, som
Astarte og Ishtar i Palestina og Babylonia, bare for å nevne
noen av hennes alter egos. Kvinnereligionenes øverste
guddom var så sterk at mannsreligionen ikke kunne la være å
ta hensyn til henne sjøl da den hadde seiret. Når Bernal også
kalier henne den svarte Athene, knytter han henne, og
dermed en vesentlig del av gresk kultur, til de ikke-hvite
folkene sør og øst for Middelhavet.
Bernal går tilbake i tid og viser hvordan Hesiod10 og
Herodot11 åpent skrev om den sterke forbindelsen mellom
Hellas og Egypt. Når vi kjenner til de korte avstandene og
vi veit at dette var dyktige sjøfarere, når vi veit at fønikerne
seilte rundt Afrika og når vi kjenner ti! mytene om den
dyktige sjøfareren Odyssevs og om Jason som seilte langt
inn i. Svartehavet, så er det uforståelig at ikke disse folkene
skulle ha holdt forbindelsen med hverandre og påvirket
hverandre. Enda mer uforståelig biir det nar vi finner så mye
feties i deres myter og deres gudelære. Den kinesiske muren
som de tyske og britiske klassisistene opprettet mellom det
nærmest over|ordiske Hellas og dets sørlige naboer er
uforståelig av den enkle grunn at den aldri fantes. Den var en
tankekonstruksjon som var sprunget ut av det
nordeuropeiske borgerskapets behov for å plassere seg i verdens
sentrum. Den prøyssiske aristokraten Wilhelm von Humboldt
ville skape et system som lå mellom adelen og det han
oppfattet som den iranske revolusjonens eksesser. For han var
det greske spraket, i likhet med det tyske, reint og ekte. Den
greske frihetskampen fra 1921 ga støtet til ar de radikale og
anti-autoritære strømningene forente seg med de romantiske
og nasjonalistiske. Det ble viktigere enn noen gang å vise
at gresk kultur var høyt hevet over asiatisk barbari. Som
Shelley skrev: «Vi er alle grekere. Vare lover, vår litteratur,
vår religion og var kunst har alle sammen sine røtter i
Hellas. Uten Hellas . .. hadde vi fortsatt vært barbarer og
44
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
