Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spilte en historisk sjanse til a motvirke miljøkatastrofer og
fattigdom.
Slik samfunnet utvikler seg, i sprang og pendelbevegelser,
er dette sannsynligvis bare et midlertidig tilbakeslag.
Potensielt ligger det store muligheter for framgang for et
sosialistisk, demokratisk og økologisk forsvarlig alternativ. Men
dette vil ta tid. Det er derfor nødvendig for venstresida å
tenke langsiktig, å bygge seg opp over tid og ikke å drive en
kortsiktig og opportunistisk vaklende politikk. Målet må
være å gjøre det 21. århundre til den utviklede sosialismens
århundre og å hindre at det blir øko-katastrofene og den
barbariske kapitalismens århundre.
Det er ikke gitt at Homo sapiens sapiens, eller det moderne
mennesket, vil vise seg like levedyktig som kjempeøglene
var. Kjempeøglene døde ut, men først etter å ha behersket
landjorda i mange millioner år, mye lenger enn det har gått
siden de første menneskene oppsto i Øst-Afrika. Det
moderne mennesket brukte ca. 200.000 år fra det oppsto til
det kom i alvorlig konflikt med livsmiljøet på planeten. Slik
vi bruker Gaia i dag gir oss ikke 200.000 år til, men i beste
fall 200. Det kan godt hende at mennesket viser seg å være
for dumt til å være så klokt som det er. Det kan hende at
menneskehjernen med sin blanding av en høyt utvikla og
tilpasningsdyktig hjernebark og en ytterst primitiv forlenga
ryggmarg ikke vil vise seg a være noen god løsning. Fra
utviklingslæren vet vi godt hvordan det går med arter som
viser seg å være dårlige løsninger. Det er mulig at de andre
artene på jorda vil trekke et lettelsens sukk hvis den siste
utgaven av slekten Homo med det ikke lite sjølgode
tilnavnet sapiens sapiens kveles av sin egen dritt eller går under på
grunn av sin egen griskhet, men som menneske er det
vanskelig å ikke prøve etter beste evne å unngå en slik sorti.
Skal det lykkes må vi evne å se faen i kvitauget, det vil si
å ta våre volvers varsler på alvor.
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
