Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mexico by er heldigvis ennå et av de mest ekstreme
eksemplene. Men langt fra det eneste. Dessverre. Lufta vi puster i
biir raskt giftigere. Vannet og maten også. Gradvis, og i et
forbløffende tempo, forgifter vi omgivelsene og oss sjøl.
Norge har bare fjerdeparten av det folketallet som finnes
i Mexicos hovedstad i dag. Og vi har god plass. Det ville
derfor vært utenkelig at vi skulle ha problemer i samme format.
Men er vi nå så forferdelig gjeve? Antall astmatilfeller i Oslo
har økt tre ganger på ti år. To av tre småbarn har hyppige
eller kroniske ørebetennelser som for en stor del kan føres
tilbake til forurensning.15 70 prosent av norske kloakker går
urensa ut i havet. Det er funnet dioxin i krabber på
Sørlandet. Kanskje stammer gifta fra Hydro, som utmerker seg ved
et av verdens største punktutslipp av dioxin. Sommeren 1988
fikk vi et lærestykke i hva det kan bety. Algene blomstra opp
i Skagerak og la havet dødt etter seg. Seler i tusentall døde
på grunn av hva? Forskerne mener at de døde på grunn av
et samla miljøstress, og ingen enkeltgift eller enkeltårsak. Vi
er vant til å tenke på havet som noe uendelig, den veldige
blåmyra som kan ta imot hva det skal være uten å la seg merke
med det. Glem det!
Likevel er forurensning i form av utslipp kanskje det
problemet det er lettest å gjøre noe med. Svovelutslippet i Norge
er mye mindre enn på sekstitallet. Det som trengtes var blant
annet å gå bort fra tunge fyringsoljer. Allergikere hadde
problemer den gangen også, men det var lite skriving om det
i avisene. For ikke å snakke om den lokale forurensninga på
de ensidige industristedene. Glomfjord, Årdal, Odda,
ensidige industristeder som hadde vokst opp som et ledd i den
nasjonale oppbygginga omkring kraftkrevende industri. Kyr
og planter blei forgifta, og sjølsagt folk også. Langt oppe i
dalsidene vitner døde trær om forgiftninga. Fisken i fjordene
blei så full av tungmetaller at den var direkte helsefarlig.
Verst var det der arbeiderklassen bodde. Det var hensynsløs
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
