Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nigeria, ville bli dømt til livsvarig fengsel. Dette vedtaket
kom som et svar på en eksplosjonsarta vekst i de rike landas
dumping av kjemisk avfall i den tredje verden. Det er anslått
at OECD-landa hvert år skaper 250-300 millioner tonn
giftig avfall16 og at store mengder av dette avfallet
eksporteres. Sjøl om mye av avfallet sendes til land som har avansert
teknisk utstyr til å behandle det, sendes minst 20 mill. tonn
til land i den tredje verden som ikke har slike muligheter.
Den økonomiske drivkrafta bak gifteksporten til den tredje
verden er lett å få øye på, når det oppgis at det koster mellom
160 og 3000 US-dollar pr. tonn å behandle avfallet i et av
industrilanda, så krever enkelte afrikanske land helt ned i
2,50 dollar pr. tonn for å ta i mot det.17 Hvis vi antar at den
gjennomsnittlige prisen for å behandle giftig avfall i
industrilanda er 400 dollar pr. tonn, og den gjennomsnittlige prisen
som landa i den tredje verden betaler for å selge landet sitt
som giftsøppelplass er 20 dollar pr. tonn, så snakker vi om
et potensielt marked på inntil 100 milliarder dollar for
geskjeftige mellommenn. Og sjøl om avfallet skulle stinke, så
overføres lukta som vanlig ikke til pengene. Mer enn ett
«respektabelt» firma vil se slike summer som et godt nok
argument for å begi seg inn i kampen om markedsandelene.
Og mer enn ett korrupt regime i den tredje verden vil være
mottakelig for seddelknitrende argumenter.
På et område like stort som Finnmark fylke - 50.000 km2
- planlegger det sveitsiske firmaet Suter & Suter å anlegge
verdens største avfallsplass i Namibia. For to milliarder
dollar har firmaet tenkt å kjøpe rettighetene til å gjøre om det
nordlige Namibia til et kjemisk mareritt. Den såkalte
Skje-lett-kysten fra Walwis Bay til grensa mot Angola skal endelig
få bære sitt navn med rette. Dersom planene går gjennom
skal det bygges ei havn, tre forbrenningsanlegg og en
jernbane inn i dumpingsområdet. Det skal også bygges et
boligområde for arbeiderne, dette avgrunnens folk som skal for-
28
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
